Marmorsalamander: habitat og karakteristikker

Marmorsalamander er en av de vakreste amfibiene i verden, med sine blendende grønne, svarte og oransje farger. Visste du at den lever på Den iberiske halvøy?
Marmorsalamander: habitat og karakteristikker

Siste oppdatering: 23 september, 2021

Den iberiske halvøy, som inkluderer Spania og Portugal, er preget av å ha den største biotiske rikdommen i Vest-Europa. Det er anslått at rundt 60 000 dyrearter velger disse landene for å formere seg, mer enn 50 % av alle som finnes i EU. En av dem er marmorsalamander (Triturus marmoratus), en salamander som skiller seg ut for fargene sine.

Selv om det finnes mer enn 7.500 amfibiearter rundt om i verden, er det bare rundt 32 i Spania. Av denne grunn er det ikke bare en luksus å finne ut om disse spanske juvelene, men en nødvendighet for å bevare denne gruppen.. Bli kjent med marmorsalamander sammen med oss, den levende grønne juvelen på Den iberiske halvøy.

Habitatet til marmorsalamander

Marmorsalamander er en svært vanlig salamander i Europa. Den finnes i hele Frankrike, den nordlige halvdelen av Spania og en del av Portugal, selv om jo lenger den går mot sentrum av Den iberiske halvøy, desto mer spredt er bestanden. Lignende eksemplarer kan sees sør i regionen, men disse tilhører en annen art: dvergmarmorsalamander (Triturus pygmaeus).

Til tross for at begge artene er godt differensierte, er de genetiske skillene mellom T. marmoratus og T. pygmaeus lave, så det antas at det finnes soner for hybridisering mellom de to. Uansett strekker denne arten seg fra vestkysten av Galicia og Portugal til de østlige Pyreneene og den nordlige kysten av Catalonia.

Som et amfibium finnes marmorsalamander alltid i naturtyper med vannkilder. Imidlertid er det vanlig at de unngår områder med strøm, selv om de er moderate. De er vanlige dyr i dammer, laguner, reservoarer og andre masser med et betydelig vannvolum og mye vegetasjon.

Denne salamanderen har en blandet livsfase, det vil si at den tilbringer deler av året ute av vannet og den andre delen i det.

Fysiske karakteristkker

Salamandre er amfibier, så de har visse fellestrekk med frosker og padder. For eksempel har de begge bulende øyne, relativt store munner for størrelsen på hodet, veldig tynn hud og evnen til å lage giftstoffer i visse spesielle organer (men ikke i alle tilfeller). Selvfølgelig skiller salamandre seg fra frosker ved tilstedeværelsen av en hale.

Denne arten måler 13 til 17 centimeter og har en veldig karakteristisk grønnaktig farge, ispedd sorte flekker og en oransje rygglinje. Kroppen er robust, noe flat på dorsoventralt nivå, og den har en veldig kraftig hale, som kan utgjøre 50 % av den totale lengden. Snuten er veldig bred og avrundet, mens lemmene er korte og robuste.

En hannmarmorsalamander

Seksuell dimorfisme

Den seksuelle dimorfismen hos denne arten er veldig tydelig, spesielt i paringstiden. Når de går for å reprodusere seg, blir de grønne tonene til hannene mye mer slående, og de utvikler en spektakulær kam på rygglinjen som veksler mellom svarte og oransje toner. I tillegg blir kloakken deres mye mer tydelig og blåses opp som forberedelse til kopulering.

Hunnene er noe større enn hannene, selv om dette trekket kan gå ubemerket hen av det uerfarne øyet.

Atferden til marmorsalamander

Som vi sa tidligere, har disse amfibiene en vannlevende og en landlevende fase. Vanligvis forlater de vannforekomster før de tørker ut på slutten av sommeren og tilbringer mye av høsten og vinteren under jorden, spesielt når temperaturen er veldig lav. Dette betyr imidlertid ikke at de ikke er aktive i tider med relativ kulde.

Selv om det ikke er mye som er kjent om den landlevende fasen, er det funnet individer veldig langt fra de opprinnelige dammene, som indikert av Vertebrados ibéricos. Med mindre temperaturen er veldig lav, kommer disse nysgjerrige salamandrene ut av hulene på regnfulle netter for å jakte, da de ikke går i en tilstand av total dvale.

Marmorsalamander kommer vanligvis i vannet når frosten og kuldeperiodene er over, så snart februar slutter og mars begynner. Herfra begynner dens vannfase og reproduktive vanvidd, som vi får se i senere avsnitt.

Dette dyret er ektotermisk, noe som betyr at det ikke produserer nok varme til å opprettholde sin konstante temperatur. Derfor blir aktivitetsraten om vinteren redusert til et minimum.

Kosthold

Som du kan forestille deg, avhenger kostholdet til marmorsalamander av årstiden og av om den er i vannlevende eller landlevende fase. Uansett er grunnlaget for menyen vanligvis ferskvannskrepsdyr, bevingede insektlarver og edderkopper eller sporadiske tusenbein. Som resten av amfibiene er det et kjøttetende dyr som baserer kostholdet på levende byttedyr.

Det er også registrert at denne arten lever av egg og larver fra andre amfibier på en eksepsjonell måte.

Reproduksjon

Som indikert av nettstedet Amphibia Web, foregår hele reproduksjonsprosessen i vann. Hannene går til vannet først, mens hunnene ankommer omtrent 15 dager etter ankomsten av deres potensielle partner (selv om de også drar senere). Som vi har sagt, skjer dette vanligvis i februar-mars, selv om det er stor variasjon mellom populasjoner.

Denne fasen varer omtrent 5-6 måneder og er preget av veldig interessant reproduktiv atferd. Hannene venter på at ledsagerne deres kommer til strategiske punkter i vannmassen, og når de møter en, fanger de den og begynner å paradere, beveger kroppen, halen og ryggkammen. Ta en titt på den fascinerende videoen nedenfor!

Haleslaget eller “piskingen” er den typiske bevegelsen i kurtiseringsfasen.

Når hunnen godkjenner hannens fremstøt, deponerer han raskt spermatoforen, en slags sekk som inneholder levedyktig sæd. Så nærmer partneren seg sakte og plukker den opp med kloakkleppene, og befrukter de indre eggene i det siste trinnet. I motsetning til mange andre amfibier, omfavner ikke denne arten hverandre.

Hver befruktet hunn produserer omtrent 250-300 egg som hun vil plassere individuelt og strategisk i vegetasjonen i vannet. Etter 15 dager klekkes vannlevende larver med ytre gjeller, men disse må utvikle seg i ytterligere 90 dager til de kan kolonisere landejorden. Generelt begynner larvene å forlate vannmiljøet mellom august og september.

Bevaringsstatus

International Union for Conservation of Nature (IUCN) lister denne arten som “livskraftig (LC)”. Dette betyr imidlertid ikke at den ikke er truet, da bestanden er i en klar numerisk nedgang. På regionalt nivå har det blitt erklært “truet” i Frankrike, men ikke i Spania og Portugal.

Noen av sykdommene og problemene som marmorsalamander står overfor er som følger:

  • Tap og endring i bruken av økosystemet, enten på grunn av klimaendringer eller endring av området til landbruk. Nedgangen i vannmasser og relativ fuktighet påvirker amfibier sterkt.
  • Jakt for salg, noe som skjer i Tyskland og Nederland.
  • Bruk av plantevernmidler, miljøgifter, kjemikalier og andre utslipp som havner i naturlige vann.
  • Introduksjon av invasive arter i akvatiske økosystemer, for eksempel den amerikanske ferskvannskrepsen Procambarus clarkii. Dette siste virvelløse dyret er en stor trussel, ettersom det spiser eggene og skader vevene til de voksne.
  • Virus, sopp og patogener, for eksempel chytridsopp. Dette patogenet er svært problematisk og har ført til utryddelse av mer enn 90 amfibiearter alene.
En Marmorsalamander i mosen.

Av alle disse årsakene og mange flere er marmorsalamander i dag en beskyttet art. Amfibier er i alvorlig fare på grunn av mangel på empati og menneskers handlinger. Av denne grunn er det nødvendig å legge planer for å gjeninnføre disse artene før det er for sent. Heldigvis har noen organisasjoner allerede startet.

Det kan interessere deg ...
Hva er egentlig amfibiet axolotl?
My Animals
Les det hos My Animals
Hva er egentlig amfibiet axolotl?

Amfibiet axolotl kan komme i mange forskjellige farger, inkludert svart, grått, gull, albino og hvitt. De er relativt enkle å ta vare på.