Arten månefisk (Mola mola): Verdens tyngste fisk

28 august, 2020
Har du hørt om arten månefisk? Det er den tyngste fisken i verden, og den kan veie nesten 3 tonn!

Arten månefisk bærer tittelen på den tyngste benfisken i verden. Hvordan fikk den denne tittelen?

Arten månefisk, også kjent som Mola mola, er ikke bare en ekstremt iøynefallende fisk. Det også den tyngste kjente benfisken i verden. Benfisk er virveldyr som har fullstendig forkalkede skjelett. Disse fiskene kan imidlertid ha visse bruskdeler.

Benfisk er veldig forskjellige fra bruskfisk, som haier eller rokker. Bruskfisk har et skjelett som er laget av brusk, bortsett fra kjevene deres, som er laget av bein. Som et resultat har vi bare funnet kjevene til forhistoriske haier i stedet for andre kroppsdeler.

I tidligere århundrer har fiskere fisket mye månefisk. Kjøttet deres ble ansett som en delikatesse. Heldigvis spises fisken i dag bare i noen regioner i Øst-Asia. I tillegg er fiske og spising fullstendig forbudt i EU, så vel som i andre land.

Antall månefisk i havet synker fortsatt over hele verden. Som et resultat er månefisken en sårbar art i følge Verdens naturnvernunion (IUCN).

Anatomien til arten månefisk

En månefisk som svømmer md andre fisker

Månefiskens anatomi er veldig unik. Når de når voksen alder, så flater kroppen seg ut sideveis. De mangler også en halefinne. I stedet har de noe som kalles en “clavus”. Dette er på en måte som en hale som gir fisken et strømlinjeformet utseende.

På den annen side er rygg- og gattfinnene til månefisken ekstremt utviklet. Når disse finnene utvides, så er fisken like bred som den er lang.

I likhet med nesten alle fisker, så har månefisken et mørkere ryggområde og en lysere buk. Endringene i fargene fungerer som kamuflasje. Hvis et rovdyr for eksempel ser på fisken ovenfra, så kamuflerer månefisken seg med mørket i dypet nedenfor. Alternativt kamuflerer de seg med lyset på overflaten hvis et rovdyr ser på dem nedenfra.

Et annet merkelig faktum om månefisken er at den kan endre fargene sine hvis den føler seg truet eller er under angrep.

Hvorfor er månefisken så stor?

Vi har informasjon om noe fangst av månefisk. Fiskere har funnet noen virkelig store eksemplarer!

I 1910, utenfor østkysten av Afrika nær Kanariøyene, så fanget en fisker en månefisk som veide mer enn 1500 kg. Det tilsvarer halvannet tonn! Siden den gang har fiskere fanget enda større fisk. Noen har veid over 3000 kg.

Tidsskriftet GigaScience publiserte nylig en studie som viste at månefisk blir så store som de blir på grunn av en rask veksthastighet. Den raske farten skyldes en rekke gener som forårsaker en overproduksjon av veksthormoner.

Forskerne observerte at en månefisk vokste nesten ett kilo om dagen i 15 måneder i fangenskap. Det er totalt 400 kg på litt over et år! Hvis vi sammenligner dette med veksten i andre fisker – mellom 20 og 450 gram om dagen – kan du se hvor utrolig raskt månefisken vokser.

En dykker og en månefisk

Trusler mot månefisken

I naturen har ikke månefisken mange fiender. Deres eneste fiende er store haier, spekkhoggere og sjøløver. Den virkelige trusselen mot disse dyrene er imidlertid mennesker.

Selv om mange land forbyr fiske av månefisk, så finnes det fortsatt mange tilfeller av utilsiktet fangst. Ved et uhell fanger mange fiskere månefisk i nettet sitt uten å mene det. Dette skjer vanligvis med garnfiske eller tråler, som er ulovlig i mange land. Disse garnene har forårsaket forsvinningen av mange andre arter, for eksempel Phocoena sinus.

Selv om månefisken ikke er en kommersiell fisk, så er den viktig for fiskemarkedene i Japan og Taiwan. I disse landene kjøpes det 20 til 50 tonn kjøtt fra månefisk. Å fiske månefisk skjer i det vestlige Stillehavet og i det sørlige Atlanterhavet.

Vi håper imidlertid at fiske av månefisk vil ta slutt i nær fremtid og at folk slutter å spise den. Denne fantastiske fisken er viktig for havet og for fantasien til mange mennesker.

  • Adeney, R. J., & Hughes, G. M. (1977). Some observations on the gills of the oceanic sunfish, Mola mola. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom, 57(3), 825-837.
  • Gudger, E. W. (1928). Capture of an ocean sunfish. The Scientific Monthly, 26(3), 257-261.
  • Liu, J., Zapfe, G., Shao, K.-T., Leis, J.L., Matsuura, K., Hardy, G., Liu, M., Robertson, R. & Tyler, J. 2015. Mola mola (errata version published in 2016).