Foreldreomsorg hos fugler: Er det verdt innsatsen?

13 juli, 2020
Vi vet alle om omsorgen som mange fugler tilbyr sine små. Denne elskverdige egenskapen hos dyr presenterer mange nyanser og talløse relasjoner som du aldri kunne forestilt deg.
 

Fugler som bygger reir i trær og jakter etter mat til sine små … Dette er typiske bilder på våren. Dette kan virke som bedårende atferd, men bak det skjuler det seg en kompleks evolusjonsmekanisme som er full av nyanser. Foreldreomsorg hos fugler innebærer at foreldrene bruker en enorm mengde energi. Dessuten kan det til og med redusere overlevelsen deres drastisk.

I naturen er all innsats basert på en avveining eller utveksling. En usynlig balanse forhåndsbestemmer dyrs atferd, siden alt er basert på behovet for å komme til neste reproduksjonsstadium for å produsere flere avkom.

Så, hva er mer fordelaktig for foreldre? Å ofre sin egen helse for å ta vare på barna sine? Eller overlate dem til å klare seg selv, og dermed maksimere sine egne sjanser for å overleve ett år til?

Foreldreomsorg hos dyr og fugler er uten tvil et fengende tema. Så hold deg her og les følgende artikkel for å finne ut hvorfor.

Foreldre til unnsetning

En fugl som bryr seg om sine unge

Foreldreomsorg refererer til enhver atferd hos foreldre som øker sjansene for overlevelse hos ungene. Her er bare noen få eksempler:

 
  • omsorg for ungene, både i og utenfor foreldrenes kropp
  • sørge for varme for ungene etter de er født
  • omsorg for avkommets ernæring til de oppnår ernæringsuavhengighet

Høres enkelt ut, ikke sant? Men en essensiell differensiering eksisterer fremdeles innenfor begrepet foreldreomsorg:

  • Foreldreomsorg er foreldrenes ressurser (inkludert tid og energi) til å ta vare på et eller flere avkom. Dette er kvantifiserbart, ettersom det er basert på en andel ressurser.
  • Foreldreinvestering er enhver handling fra foreldre for å øke overlevelsen til de unge på bekostning av en del av sin egen overlevelse. Hvis en forelder for eksempel utsetter seg for rovdyr for å finne mat til sine små, synker sjansen for overlevelse. Samtidig øker sjansene for at de unge overlever. Uten hjelp fra foreldrene vil ikke dyreunger være i stand til å spise eller har mye større problemer med å gjøre det.
En isbjørn som bærer sine unger i vannet

Hvor store er kostnadene?

Studier av dyrs atferd har vist at foreldreomsorg kan ha en ødeleggende effekt på foreldrene. Hos taksvaler (Delichon urbicum) – en spurvefugl – bemerket forskere at overlevelsen til hunnene ble redusert om de fikk to kull hvert år.

 

Det er ikke bare legging av egg som utgjør en belastning på fugler. De må også ruge på eggene sine og mate ungene sine til de blir uavhengige. Alt dette arbeidet svekker moren, og som et resultat kan refleksene hennes avta når det gjelder opportunistiske rovdyr.

En annen studie demonstrerte at antallet avkom som ble født hos granmeis (Poecile montanus), påvirker foreldrenes muligheter for å overleve negativt. Jo flere unger fuglene får, jo flere munner må de mette. Og dermed har de mindre tid til å bruke på å skaffe mat til seg selv.

En numerisk dans

Reproduksjon i dyreverdenen høres litt farlig ut, ikke sant? Heldigvis bestemmer matematikk den mest primære atferden.

Optimal foreldreinvestering av avkom er det som maksimerer overlevelsen til hver etterkommer med en minimal kostnad for foreldrene. Med andre ord fordel – kostnad = et positivt tall. To utfordringer som foreldre må stå overfor er:

  1. Hvor mye skal investeres i hver unge: Flere unger og mindre investeringer per etterkommer eller færre unger og større investering per etterkommer.
  2. Hvor mye som skal investeres i nåværende reproduksjon kontra fremtidig reproduksjon.

Alt dette kan høres komplisert ut, men i virkeligheten er det matematiske funksjoner som forklarer denne utvekslingen mellom foreldre og ungene deres. Til syvende og sist er innsatsen målbar. For eksempel energien målt hos foreldre og prosentandelen av avkom som overlever.

Det perfekte antallet avkom er det som utsetter foreldrene for minst mulig risiko når det gjelder overlevelse i løpet av neste hekkesesong.

 
Fulgeunger som spiser, foreldreomsorg hos fugler

Foreldreomsorg hos fugler: Dyrens altruisme eller ren egenytte?

Å si at foreldre ofrer livet sitt betingelsesløst for avkommet sitt er en liten forvrengning av virkeligheten. Selv om det kan være trist å se det på en så kald måte, handler foreldrene tross alt til syvende og sist til sin egen fordel.

I naturen er drivkraften bak livet å spre sin egen genetiske informasjon. Å produsere avkom med andre ord. Foreldreomsorg er ikke så uselvisk som det virker. Og det forklarer hvorfor det er så få arter der de voksne tar seg andres avkom.

La oss ta det et skritt videre. Hos mange arter der fedre ikke kan være sikre på at avkom er deres, tar ikke hannene ansvar for sine etterkommere. Et eksempel er tilfeller av utvendig befruktning av egg.

Som du har sett, er foreldrenes omsorgs kompleks og basert på et tallspill. Det hele koker ned til å overføre den største mengden genetiske materialer og sørge for at avkommet kan videreføre genene deres inn i fremtiden.

 
  • https://esajournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1890/0012-9658(2001)082[2948:EOLHAE]2.0.CO;2
  • https://www.jstor.org/stable/4185?seq=1