Fuglearten gråspurv: Er den utrydningstruet?

Hvis du bor i byen, så har du sannsynligvis sett disse små fuglene. I denne artikkelen skal vi fortelle deg alt om gråspurven!
Fuglearten gråspurv: Er den utrydningstruet?
Luz Eduviges Thomas-Romero

Skrevet og verifisert av biokjemi Luz Eduviges Thomas-Romero.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Selv om gråspurven opprinnelig kommer fra Eurasia og Nord-Afrika, så kan den ses i tempererte byer over hele verden i dag. Fuglearten gråspurv (Passer domesticus) er faktisk en av de mest kjente byfuglene. Du finner den i parker, terrasser, fortau, eller hvor som helst der en smule brød faller ned på bakken. Det er imidlertid mange som ikke ser forskjell på pilfink og gråspurv.

Denne fuglens selvtillit lar dem nærme seg overfylte steder uten frykt. De spiser til og med fra hånden din hvis du tilbyr dem litt mat fra håndflaten din. Når de først har fått det de vil, så flyr de selvfølgelig til en trygg avstand.

Hvordan gjenkjenne fuglearten gråspurv

Gråspurven er omtrent 14-15 cm høy. Den har også en robust kroppsbygning. Både hunnene og hannene har rosa ben. Det er imidlertid andre karakteristikker som skiller hunner og hanner.

Hannen:

  • Hannfuglen har en grå flekk på toppen av hodet og har brune flekker som omringer den. Disse flekkene strekker seg til de lysegrå kinnene og nakken. I tillegg har de et svart bånd som ligner på en maske mellom nebbet og øynene.
  • Dens tykke nebb er gråsvart og den har lysebryne ben.
  • Under paringstiden blir hannens nebb helt svart. Det går imidlertid tilbake til en mer brunaktig farge i løpet av høsten.

Hunnen:

  • Hunngråspurven har en grå ujevn fjærdrakt. Vingene, nebbet og halen har en brun tone.
  • I tillegg har hunnen en lysere stripe mellom den brune flekken på hodet og en annen brun stripe. Nebbet er alltid grålig mot spissen, men gulaktig der det begynner.
En hann- og en hunngråspurv

Er gråspurven et skadedyr?

Gråspurver drar nytte av søppel som vi mennesker produserer fordi de er altetende. I noen områder lever de for eksempel nesten bare at matrester. Som et resultat av deres avhengighet av menneskelig aktivitet, så finner man vanligvis ikke disse fuglene på ubebodde steder.

Framfor alt består kostholdet deres av frø, enten ville er dyrkede. På landet pleier disse fuglene å stjele fôr fra husdyr. Som et resultat er de ikke populære blant bønder.

I varmt vær lever disse fuglene av insekter, hovedsakelig gresshopper. Gråspurven er en ekspert på å finne disse insektene. I tillegg bruker de disse insektene til å fete opp ungene sine.

Fuglearten gråspurv spiller imidlertid en viktig økologisk rolle. På en veldig enkel måte hjelper denne fuglen miljøet ved å spise variert. På den ene siden spiser de frukt, tørkede bær og frø om vinteren. På den annen side jakter de på virvelløse dyr. De spiser for eksempel biller, sikader, gresshopper, bladlus, edderkopper, fluer og møll.

Eksperter i å tilpasse seg bylivet

Gråspurver har en fast partner hele livet. De er hengivne partnere og foreldre. I tillegg har de tilpasset seg for å kunne bo og hekke i alle tenkelige hjørner i en by. De kan leve nesten hvor som helst, enten det er på en lyktestolpe, over klimaanlegg, i sprekker i bygninger eller på vindusstenger av metall. De bygger reirene sine med tørkede blader, fjær og biter av tråd i disse uventede små hjørnene.

En uvanlig atferd hos gråspurv er at de bader i flekker med støvete jord. Dette gjør de vanligvis i store grupper. Hver fugl lager et lite hull i jorden. Deretter kaster de støv på fjærene. Dette gjør de for å bli kvitt eventuelle parasitter. Det ser imidlertid ganske likt ut som når elefanter tar støvbad.

En fugl som tar et støvbad

Spurvene, som opprinnelig kommer fra Afrika, har utviklet denne tilpasningen av å bade med støv i stedet for vann.

Fuglemodellen for vitenskapelige studier

Gråspurven har blitt en “modellfugl” for atferds- og økologiske studier i løpet av den andre halvdelen av 1900-tallet. Dette skyldes først og fremst overfloden av denne fugletypen. De reproduserer seg også lett i fangenskap. Forskere bruker også andre arter i studien, som sebrafink, klippedue og rødvingetrupial.

I dag er gråspurven fortsatt vanlig nok til å være i fokus for forskjellige forskningsprogrammer i både Nord-Amerika og Europa.

Går gråspurvbestanden ned?

I Spania, for eksempel, er fuglearten gråspurv fremdeles svært utbredt i bymiljøer på nasjonalt skala. Generelt sett blir de ofte funnet på steder med vårtemperaturer og lav høyde, og gjerne med litt jordbruksjord i nærheten.

På den annen side har eksperter sett en brå nedgang i spurvebestander i Storbritannia.

Disse ekspertene mener at nedgangen skyldes en rekke årsaker. En årsak er endringer i landbrukspraksis, som reduserer tilgjengeligheten av mat. I tillegg kan det også være et resultat av konkurranse med andre fugler, tap av reirplasser i byer og problemer med plantevernmidler.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Anderson TR (2006) Biology of the Ubiquitous House Sparrow: from genes to populations. Oxford University Press, Oxford.
  • Alberti, J. A. G. D., Pardo, R., & Abad, J. B. (1979). Avifauna del naranjal valenciano. II: el gorrión común (Passer domesticus L.). Mediterránea: Serie de estudios sobre biología terrestre mediterránea, (3), 69-99.
  • Murgui, E. (2016). Gorrión común–Passer domesticus (Linnaeus, 1758). En: Enciclopedia Virtual de los Vertebrados Españoles. Salvador, A., Morales, M. B. (Eds.). Museo Nacional de Ciencias Naturales, Madrid. https://digital.csic.es/bitstream/10261/111676/1/pasdom_v1.pdf

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.