Paringsarenaer: Leik og seksuell seleksjon

Leik er paringsarenaer der hannen viser frem styrkene sine for å tiltrekke hunner, og i mange tilfeller risikere livet sitt. Dette er en type seksuell seleksjon.

Skrevet og verifisert av biologen Samuel Sanchez.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Naturen er et alvorlig og upålitelig miljø. Suksess i dyreverdenen kommer hånd i hånd med en iboende risiko, også kjent som en avveining eller kompromiss. En av seleksjonskreftene som definerer naturen er “seksuell seleksjon”.

Nedenfor skal vi se nærmere på disse begrepene og hvor mye de har å gjøre med reproduktiv lidelse i dyreverdenen. Både naturlig seleksjon og seksuell seleksjon spiller en viktig rolle i et dyrs evne til å produsere etterkommere, som er dets endelige rolle i livet. Derfor er det en rekke strategier som finnes i naturen for å maksimere oppmerksomheten til hunnene.

Suksessrike hanner vil overføre genene sine til kommende generasjoner. Imidlertid betyr suksess i mange tilfeller å måtte sette livet sitt i fare for å finne en partner.

Mange dyr er villige til å gjøre hva som helst for sex

Seksuell seleksjon handler om individets evne til å reprodusere seg. Denne kraften er så sterk at den kan motvirke noen dyrs sjanser for å overleve. Et eksempel vi alle kjenner godt er tilfellet med påfugler. Disse fuglene viser frem sine ekstravagante og fargerike haler for å vinne potensielle partnere. Når de setter igang denne prangende forestillingen, øker de imidlertid også risikoen for å bli oppdaget og drept av et rovdyr.

Dette er ikke den eneste måten hanner i naturens verden uttrykker sin interesse og tilgjengelighet for hunner. I naturen finner vi alt fra “bryllupsgaver” til bygging av fargerike reir. Men hva skjer når hannene faktisk konkurrerer ansikt til ansikt for å vinne hengivenheten til sine kjærlighetsinteresser?

Leik: Ekte slagmark

Begrepet “leik” henviser til et fysisk sted der grupper av hanner av samme art samles for å tiltrekke seg hunner. Og det samme begrepet viser til atferder som disse dyrene utøver. Leik er spesielt typisk hos fugler, selv om vi også kan finne eksempler på denne typen seksuell seleksjon hos pattedyr, fisk, amfibier og insekter.

På disse arenaene inntar hannene en hierarkisk orden. Alfahannen okkuperer et sentralt område som tilbyr det beste utsiktspunktet og forsvarer bare noen få meter territorium. Resten av hannene danner grupper etter deres styrke, med de svakeste hannene som forsvarer områdene som er minst attraktive og har dårligst synlighet.

Når dyrene har valgt sitt terreng, er det på tide at kampen begynner. Hannene begynner en forestilling og dans, med forskjellige bevegelser, sanger og rop. Hensikten bak dette er å fange oppmerksomheten til potensielle hunnlige partnere.

Selvfølgelig er det en høy pris å betale. Når det gjelder salviejerpe (Centrocercus urophasianus), har studier vist at energien et dyr utøver øker på en lineær måte i henhold til hyppigheten av dans og forestillinger. Hannene som parer seg mest er også de som beveger seg mest. Derfor øker hver innsats et dyrs sjanser for å lykkes.

Et spørsmål om gener

Hunnene leser disse leikene som om de var ute og handlet. Men hvordan ender de opp med å velge partner?

Vi kan oppsummere preferanser i naturens verden med ett enkelt ord: genetikk. Hannene som er mest synlige og som gjør den største innsatsen gjennom bevegelser og forestillinger, sender en klar beskjed. Det er som om de sier: “Jeg er sterkere enn resten.” Og på den måten aktiverer de prosessen med seksuell seleksjon.

Studier har vist at det hos orrfugler (Lyrurus tetrix) eksisterer en sammenheng mellom en hanns utholdenhet og sjansene hans for å overleve. Så valget virker enkelt. Hunnene velger hanner som tiltrekker seg mest oppmerksomhet fordi de har de sterkeste genene. Dette gir parets avkom størst sjanser for å overleve.

Hunnene har et veldig klart mål. Dette er for å få sæd fra den dominerende hannen og stikke så snart som mulig. Deretter tar de ansvaret for avkommet sitt alene. Derfor eksisterer bare leik som et middel til seksuell seleksjon hos arter der hannene ikke tar vare på ungene sine. Hunnene tjener ikke noe på å være trofaste mot partnerne sine, siden de ikke vil bidra til oppveksten til avkommet. Så hunnen kan søke etter den beste kandidaten og deretter forlate ham.

Leik på gresslettene i USA og Europa

All denne informasjonen kan virke litt fremmed for mange av oss. Tross alt er denne oppførselen typisk for dyr som lever i tropene og på savannen. Imidlertid foregår denne typen seksuell seleksjon også på amerikanske og europeiske gressletter. For eksempel kan vi nevne orreleik og tiurleik som to typer vi kan finne i Norge.

La oss se på trappefamilien. Disse dyrene bruker bare en metode for frieri, som vi kan observere i det korte tørre gresset på Spanias sentrale platå i mars.

Hannene viser seg ved å blåse opp halsen, gjemme hodet og rufse fjærene og utføre sykliske bevegelser. Denne reproduktive atferden er virkelig fascinerende, og det beste er at du kan se den selv. Selvfølgelig bør du bare gjøre det under tilsyn av eksperter på vill fauna.

Seksuell seleksjon er en styrke betingelsene for alt

Seksuell seleksjon er en kraft som forhåndsbestemmer måtene og oppførselen til alle ville dyr. Derfor finner vi så mange rare former, klare farger og støyende paringsrop i naturen. Prosessen er basert på intraseksuell konkurranse eller med andre ord mellom hanner av samme art. Og dets endelige formål er å produsere maksimalt antall etterkommere. De hannene som risikerer mest har de beste sjansene for å lykkes, men de utsetter seg også for predasjon.

Leik er et tydelig eksempel på kreftene til seksuell seleksjon. Ved å vise seg fram som om de var i et butikkvindu, demonstrerer det tydelig at dyrene som viser den beste forestillingen vil gi genene sine videre til kommende generasjoner.