Hundehelse: Symptomer på stivkrampe hos hunder

Stivkrampe er forårsaket av en nervegift. Til tross for det du har hørt, finnes det ikke i selve rusten. Konsekvensene kan være veldig alvorlige, og til og med dødelige. Men vet du hvordan du gjenkjenner symptomer på stivkrampe hos hunder?
Hundehelse: Symptomer på stivkrampe hos hunder

Siste oppdatering: 14 oktober, 2019

En gang eller to har du nok fundert på om hunder kan få stivkrampe. Uheldigvis kan de det. Men hvorfor vaksinerer vi da ikke kjæledyrene våre mot det? Svaret er at selv om hunder kan få stivkrampe, er de naturlig mer motstandsdyktige mot det enn mange andre dyr. Dermed er tilfeller av stivkrampe hos hunder ganske sjeldne. Mens katter også er veldig motstandsdyktige mot stivkrampe, er mennesker og hester mye mer mottakelige.

Årsaker til stivkrampe hos hunder

Denne sykdommen er forårsaket av en infeksjon av Clostridium tenati-bakterier, som vanligvis kommer inn i kroppen via dype kutt. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at C. tenati finnes naturlig i noen jordtyper.

Til tross for det mange tror, finnes C. tenati vanligvis ikke i rustent metall, men heller i skitten på det rustne metallet. Dette er nyttig informasjon å huske på. Faktisk er det best å være varsom med alle skarpe gjenstander, uansett om de er rustne eller ikke.

Det er skitten fra jord som utgjør en reell fare. Mange er ikke bevisste på at det ikke er bakterien i seg selv som forårsaker sykdommen. Stivkrampe blir forårsaket av et eksotoksin produsert av den sporedannende stivkrampebakterien.

Bakterien kommer inn i organismen gjennom et kutt eller sår. Etter noen dagers inkubasjon, begynner bakteriens sporer å produsere toksiner. Toksinene binder seg i nervesystemet, og de typiske stivkrampesymptomene begynner å utvikles.

En annen interessant fakta er at enhver C.tenati-bakterie som dyret inntar, eller som kommer i kontakt med huden, ikke forårsaker noen problemer. Dette er fordi bakterien krever et oksygenmanglende miljø for å kunne produsere toksinen.

Stivkrampe er ganske uvanlig hos hunder.

Kliniske tegn på stivkrampe

Symptomer på stivkrampe hos hunder begynner å oppstå mellom 5 og 10 dager etter det opprinnelige såret ble infisert. Men i noen tilfeller kan symptomer oppstår tidligere, eller opptil 3 uker etter eksponeringen.

Giftstoffene påvirker nervene, ryggraden og hjernen, som leder til hyperexabilitet i nervene, og forårsaker muskelkramper. Hos hunder kan stivkrampe ta to særegne former.

1. Lokalisert stivkrampe hos hunder

Dette er den vanligste formen for stivkrampe hos hunder. Det påvirkede dyret utvikler muskelstivhet i ekstremitetene, eller musklene som er nærmest såret.

I tillegg til muskelstivhet, kan du også legge merke til muskelkramper. Lokalisert stivkrampe kan utvikle seg til generalisert stivkrampe dersom det forblir ubehandlet, selv om dette ikke alltid er tilfellet.

2. Generalisert stivkrampe

Generalisert stivkrampe påvirker omfattende områder av kroppen. De smittede dyrene går stivt, med halen hevet oppreist, eller forlenget rett bak dem.

Musklene deres kan bli så stive at de ikke lenger kan bøye leddene eller stå oppreist. Mange utvikler det som er kjent som “sagkrakk-gange”, med alle fire beina holdt stivt ut. 

Generalisert stivkrampe påvirker ofte ansiktsmusklene. Mange dyr utvikler forhøyede tredje øyelokk, rynket panne (grunnet muskelkramper) og leppene virker til å ha frosset i et rigid smil.

Kjevene låser seg ofte igjen. Dyret vil ikke lenger kunne svelge, noe som leder til vanskeligheter med å spise samt mye sikling. 

I noen tilfeller kan stivkrampe også forårsake muskelkramper i halsen eller mellomgulvet – musklene som kontrollerer pusten – noe som gjør det vanskelig for dem å puste.

Stivkrampe hos hunder kan føre til alvorlige muskelkramper.

Mange dyr med generalisert stivkrampe vil også få feber. Denne feberen kommer vanligvis ikke av bakterieinfeksjonen i seg selv, men heller av varmen som oppstår ved den konstante muskelsammentrekningen.

Behandling av stivkrampe hos hunder

Behandling av stivkrampe hos hunder består hovedsakelig av støttende pleie. Veterinærer vil fortsette behandlingen mens hundens nervesystem kommer seg fra skaden forårsaket av nervegiften.

Hunder med generalisert stivkrampe kan ikke gå. Dermed krever de intensiv pleie. En veterinær vil gi dem en myk seng og hjelpe dem med å skifte posisjon regelmessig for å hindre magesår og liggesår. I noen tilfeller kan det hende de trenger å fôre hunden via en sonde. Det kan også hende at de trenger et kateter for å hjelpe dem med å tømme blæren.

Videre er det best å holde ytre stimuli til et minimum. Å holde dyret på et rolig, mørkt sted hjelper med å redusere stimulering, noe som kan forverre muskelkrampene. Bedringen kan ta uker eller til og med måneder, men med riktig behandling overlever mange hunder.

Behandling av stivkrampe hos hunder består av støttende pleie.

Det finnes ingen vaksine for stivkrampe hos hunder

Dersom hunden din kutter seg på piggtråd eller en annen skarp gjenstand, burde du umiddelbart være på vakt. Du vil sannsynligvis spørre deg selv “Hva nå? Trenger hunden min en stivkrampesprøyte?”

Uheldigvis finnes det ingen vaksine for stivkrampe hos hunder. Det finnes mange godkjente stivkrampevaksiner for mennesker, hester og får, men det finnes ingen vaksiner for hunder.

Ettersom stivkrampe er relativt sjelden hos hunder, ville salget av stivkrampevaksiner sannsynligvis ikke dekke kostnadene ved utviklingen av den. Dermed er det ikke overraskende at ingen har investert i en.

Uansett hva de økonomiske faktorene er, finnes det en rekke etiske hensyn å ta i betraktning. For å bestemme om en vaksine er effektiv hos hunder, må forskere først infisere hunder med bakterien.

Infeksjonen og den resulterende sykdommen, behandlingen og de mulige bivirkningene av vaksinen, vil føre til mye lidelse hos hunden, og noen dyr vil utvilsomt dø under forskningen. Alt i alt virker det usannsynlig at en slik vaksine noensinne vil bli utviklet.

Forebyggelse

Dersom det ikke finnes noen vaksine tilgjengelig mot stivkrampe hos hunder, hvordan kan du ellers beskytte dyret ditt?

Først av alt sørger du for å rense ethvert kutt forsiktig og nøye. Bitt og dype sår utgjør den største risikoen når det kommer til å utvikle stivkrampe. Ikke nøl med å oppsøke en dyrlege dersom kjæledyret ditt får en slik skade. 

Dersom kjæledyret ditt har et åpent sår, må du sørge for å holde øye med det i noen uker. Dersom du merker noen tegn på stivhet rundt såret, må du oppsøke veterinær umiddelbart. En tidlig diagnose og behandling kan forbedre prognosen betraktelig.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Liu-Wu, Y. C., & Orozco-Cárdenas, A. (2014). Tratamiento de las mordeduras de perro. Revista medica de costa rica y Centroamérica71(610), 289-292.
  • Hernández, C. M. (2009). Tétanos en un perro: caso clínico. REDVET. Revista Electrónica de Veterinaria10(4), 1-4.
  • Font i Pla, X. (1992). Tétanos en el perro. Clínica veterinaria de pequeños animales12(3), 0181-190.
  • Sánchez, M. (2018). Presentación de un caso de tétanos en un canino. (Tesis de especialidad, Universidad Católica de Córdoba).

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.