Kjemoterapi for hunder, hva bør du vite?
Kjemoterapi for hunder brukes vanligvis for å behandle lymfomer og mastcellesykdommer. Lymfomer er en type neoplasma som påvirker lymfocyttene og kan skade leveren og milten.
På den andre siden er mastcellesykdommer en type hudkreft som påvirker mastcellene – bindevevet – og kan spre seg til andre organer. Behandlingen må også utføres så raskt som mulig.
I begge tilfellene er kjemisk behandling bemerkelsesverdig, med en suksessrate på omtrent 80%. Men kjemoterapi kan også brukes for å behandle andre typer kreft som er vanlig hos hunder. Nedenfor kommer noen eksempler:
- Hudkreft
- Lymfekreft
- Brystkreft
- Kreftsvulster
- Testikkelkreft
- Beinkreft
Trenger alle hunder med kreft å gå gjennom kjemoterapi?
Svaret på dette er nei. Kjemoterapi er en av de mest effektive behandlingsmåtene, men en veterinær er den som avgjør om det er nødvendig. Om man vil ta i bruk kjemoterapi avhenger av hvilket stadium kreften er i, samt hundens helse. Veterinæren vil generelt anbefale kjemoterapi i følgende tilfeller:
- Når svulsten påvirker flere organer eller vokser i kroppen. Dette skjer når kreftcellene har spredd seg gjennom kroppen eller påvirker flere organer – for eksempel lymfekreft – blir det umulig å fjerne svulsten gjennom kirurgi.
I disse tilfellene er kjemoterapi vanligvis det beste alternativet for å hindre kreften i å spre seg videre, samt forlenge den forventede levealderen til hunden. Men, kjemoterapi anbefales vanligvis ikke hvis kreften allerede har utviklet seg, det er metastase eller hunden er veldig svak.
- Når de ikke fjerner kreftsvulsten helt gjennom kirurgi: I noen tilfeller er operasjonen effektiv og forsvarlig, men veterinæren klarer ikke å fjerne hele svulsten.
I dette tilfellet kan veterinæren bruke kjemoterapi etter kirurgi for å eliminere kreftcellene som ligger igjen.
- Når svulsten er for stor til å fjernes med kirurgi: Hvis veterinæren ser at svulsten er for stor til å fjernes gjennom en operasjon, kan kjemoterapi brukes for å gjøre den mindre.
Avhengig av hvordan hunden reagerer på behandlingen, vil veterinæren analysere muligheten for å fjerne kreftsvulsten etter kjemoterapi-behandlingen.
- Etter man har fjernet en kreftsvulst: Selv når operasjonen er suksessfull og de har fjernet svulsten, kan veterinæren anbefale kjemoterapi. Dette er for å eliminere de resterende kreftcellene og samtidig forhindre at nye kreftceller skal dukke opp.
Hvordan fungerer kjemoterapi for hunder?
Kreftceller har en unormal vekstrate, noe som betyr at de multipliserer seg raskere enn vanlige celler. Kjemoterapi vil sakke veksten samt eliminere kreftceller. Spesielle legemidler brukes for å finne den økte aktiviteten til de ondartede cellene og så ødelegge dem.
Kjemoterapi er mer effektivt for unge eller små kreftsvulster som viser en større grad celledeling.
Hos mer avansert kreft, begynner kreftcellene å reprodusere seg saktere, og går inn i en hvilefase. I dette tilfellet klarer ikke cellegiften å skille mellom ondartede og normale celler.
Har kjemoterapi for hunder noen bivirkninger?
Som med nesten alle behandlinger som involverer legemidler, har cellegift noen bivirkninger. Men det er estimert at omtrent bare 5% av pasientene opplever negative resultater etter behandlingen.
De mest vanlige bivirkningene av kjemoterapi for hunder er:
- Mat- og fordøyelsesproblemer: mangel på appetitt, diaré, kvalme og oppkast. Heldigvis finnes det mange medisiner og noen naturlige remedier som kan forhindre og lindre disse problemene.
- Svakt immunforsvar: Noen hunder kan lide av et svakere immunforsvar som en bivirkning av cellegiften. Dette gjør at de er mer utsatt for en mengde sykdommer, fra vanlig forkjølelse til mer kompliserte infeksjoner.
- Hårtap: Det er sjeldent at hunder mister pelsen under kjemoterapi. Men i noen tilfeller kan dette skje. Noen ganger vil pelsen vokse ut med en annen farge eller tekstur i de områdene håret falt ut.
Heldigvis har medisinske fremskritt og veterinærmedisin kommet med betydelige fremskritt innen kjemoterapi for hunder. Takket være dette, er prognosen for en kreftdiagnose mye mer positiv enn den har vært tidligere.