Grunnkunnskap i hundenes helse: Slikkedermatitt

Slikker hunden din seg ustanselig? Ikke stress, det kan vise seg å være en hudsykdom med en veldig enkel behandling.
Grunnkunnskap i hundenes helse: Slikkedermatitt

Siste oppdatering: 24 mai, 2018

Noen dyr slikker enkelte kroppsdeler tvangsmessig til tider. Vi tenker kanskje at dette er normalt, men dette er først og fremst et symptom på slikkedermatitt. Det affekterte området er vanligvis på beina, og de slikker til de utvikler sår.

Konstant slikking på samme område får dyrets hud til å hovne opp. Dette området kan hardne over tid. Pelsfolliklene og de endokrine kjertlene (som gjør det mulig å svette) er sprukket. Bakterielle infeksjoner kan også forekomme.

Behandling av denne tilstanden er ofte lang og ubehagelig for både kjæledyret og eierne. Uansett, med en gang diagnosen er bekreftet må hunden gjennomgå behandling uten opphold til sårene er leget.

Symptomer og faktorer som spiller inn på denne sykdommen

Det første symptomet på slikkedermatitt er at dyret konstant slikker tvangsmessig på et bestemt område. I noen tilfeller vil også middels harde og harde bitt følge slikkingen.

hund som slikker snuten sin

Sår kan i løpet av kort tid oppstå (på få timer). Noen ganger kan det også gå flere uker fra dyret starter uvanen til de første sårene blir synlige.

Årsakene til denne sykdommen er flere:

  • Kløe grunnet allergier for en type mat eller miljøfaktorer.
  • Bakterier, sopp, parasitter eller midd som irriterer hudlagene.
  • Insektbitt.
  • Traumer på leddene (brudd), som normalt medfører mye smerte.
  • Artritt.
  • I noen tilfeller kan det komme av kreft.
  • Hormonelle lidelser.
  • Psykologiske faktorer, som obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) for hunder.
  • Stress, kjedsomhet eller angst.
  • Stereotypi (når et dyr gjentar en unødvendig handling. Dyr holdt i fangenskap eller med begrenset plass har lettere for å lide av dette.

Hunderaser og genetiske faktorer

Så langt har det ikke vært mulig å påvise en sammenheng mellom genetiske faktorer og utviklingen av slikkedermatitt. Allikevel så har, statistisk sett, noen raser vist seg å være mer utsatt for denne lidelsen.

De fleste berørte hundene er store raser:

  • Schäferhund
  • Golden Retriever
  • Spansk Mastiff
  • Great Dane
  • Labrador Retriever
  • Doberman Pinscher

Diagnose og behandling

De aller fleste eierne med hunder som er berørt av dette, tar dyrene med til dyrlegen først når sykdommen er kommet godt på vei i utviklingen.

Dette gjør spesialistenes jobb veldig vanskelig. Ikke bare vil det være vanskeligere å stille en diagnose, men behandlingen blir også vanskeligere.

Når veterinærer evaluerer hunder med tydelige sår, er det vanskelig å slå fast hvilke symptomer som oppstod først. De må vite om slikkingen kommer av sårene eller om sårene kommer av slikkingen.

For å unngå unødvendige komplikasjoner, må eiere som ser hunden sin slikke seg tvangsmessig, dra rett til dyrlegen. Det samme gjelder de som ser at kjæledyrets labber alltid er fuktige.

Siden slikkedermatitt hos hunder kommer av forskjellige faktorer, kan behandlingen variere. Før veterinæren kan skrive ut en behandling, er de nødt til å vite hva som forårsaket de uheldige symptomene.

Kontroller symptomene

Det første du bør gjøre er å kontrollere symptomene. Unngå at hunden slikker seg. På den måten kan sårene leges. Du kan bruke en halskrage (også kalt lampeskjerm) så hunden ikke kan nå det affekterte området. Du kan også bandasjere sårene for å beskytte dem.

Dog, den eneste måten å rette opp i denne oppførselen på er å eliminere årsaken, om det er fysisk, psykisk eller har en miljøårsak.

Når en slikkedermatitt-diagnose er stilt, er andre spesialister også nødvendig. Ideelt så bør i hvert fall en veterinær-hudlege og etologist overvåke pasientens fremgang.

Golden Retriever som får et bad

Slik kan du unngå slikkedermatitt

Alle hunder og deres eiere bør følge strenge regler for hygiene og renslighet. Det er viktig å redusere forekomsten av bakterier, sopp, midd og parasitter. Det er også viktig å unngå stress og brå forandringer i ditt kjæledyrs rutine.

Raser som Golden Retriever og Boxere behøver masse fysisk trening for å bruke opp all energien de er fylt opp med. Hvis de ikke får gjort dette, vil de ikke bare kjede seg, men også bli ekstremt engstelige.

Andre raser, som Schäferhunder, trenger ikke kun å gå turer, løpe og hoppe. De trenger også mentalt stimulerende leker for å slappe av og unnslippe det monotone.