Alt du burde vite om pungrotter

Pungrotter er en av de eldste pattedyrene i verden. Forskere har funnet fossiler av denne rasen som kan dateres til å være så mye som 65 millioner år gamle. Dette er den samme tidsperioden som dinosaurene døde ut.

Pungrotter er en av de mest kjente pungdyrene i hele verden. På det amerikanske kontinentet alene finnes det nesten 100 ulike raser av dette pattedyret. Ettersom at dette dyrets utseende ligner noe på rotter, fører dette til at enkelte personer føler en viss avsky mot pungrotter. Når det er sagt så er dette et sympatisk dyr. Det utgjør ingen risiko, i motsetning til en del gnagere. I denne artikkelen vil du lære alt du burde vite om pungrotter.

En av hovedkarakteristikkene til dette dyret er hvor tamme de er rundt mennesker. Faktisk er de så tamme at enkelte personer drister seg til å anskaffe seg en av disse dyrene som et eksotisk kjæledyr for å briljere.

Som om ikke dette var nok, har enkelte personer en tendens til å overdrive disse “gode intensjonene”. De overdriver omsorgen og oppmerksomheten som de viser disse dyrene som de kjøper eller fanger. I mange tilfeller ender de opp med å sette de fri i et habitat som de ikke kjenner seg igjen i. Dette fører til en sikker død for disse dyrene.

En ting du burde vite om pungrotter er at en annen årsak som fører til at pungrotter dør, er det faktum at de er noe klossete. Dette fører til at de ofte blir påkjørt av bilder. På denne måten dør hundrevis av hun-pungrotter, mens de bærer med seg sine barn i pungen. Dette fører til at mange små pungrotter ender opp foreldreløse og med svært redusert sjanse til å overleve på egenhånd.

Alt du burde vite om pungrotter sine egenskaper og oppførsel

De små og skinnende øynene til disse dyrene rammer inn deres ansikt på en perfekt måte. De har i tillegg til dette en noe avlang snute. Fargen på deres pels kan varier fra grå, brun, svart og hvit. Når det er sagt, vil halen deres være uten pels. Dette fordi halen hjelper pungrottene med å henge fra greinene på trær.

De har motstilte tomler, på samme måte som primater. Dette til tross for at de ikke tilhører denne gruppen. Dette gjør at de er svært gode til å klatre i trær. De blir ikke lengre enn 40 cm. Her er ikke lengden på halen inkludert. De kan veie opptil 5 kg. Den forventede levealderen er vanligvis på åtte år

Oppførselen til pungdyr kan virke å være noe uforutsigbar. Selv om man har kunnet bevise at det er snakk om et ufarlig dyr, kan de av og til bli nervøse eller hyperaktive. I noen tilfeller, hvis de ikke oppholder seg i tilstrekkelige forhold, kan de kunne bli aggressive.

Pungrotter er kjent i hele verden for deres instinkt og selvoppholdelsesdrift. En interessant ting om pungrotter er at hvis de føler seg truet, vil deres hjerterytme senkes, de vil legge seg ned på bakken og bli helt stive og ha munnen åpen. De later med andre ord som om de er død. Når de merker at de ikke lenger er i fare, vil de reise seg og fortsette som normalt.

Alt du burde vite om pungrotter sitt kosthold og forplantning

Dette er et altetende dyr. Dette pungdyret vil ikke la noe mat som det kommer over på sin vei gå til spille. Deres kosthold inkluderer alt fra blader, blomster, frukter og insekter til mindre pattedyr som reptiler og fugler.

Ettersom at mange av disse dyrene har forlatt sitt naturlige habitat og forflyttet seg til landsbyer og byer, vil pungrotter i tillegg til dette også spise matrester og rester fra andre dyr. De har svært spisse tenner og den har en utrolig sterk kjeve. Dette tillater disse dyrene å sluke sine bytter på en glupsk måte.

Disse pattedyrene når en seksuell modenhet når de er 10 måneder gamle. I løpet av paringstiden vil hunnen utskille en aroma. Denne oppfattes som ubehagelig for oss mennesker, men for hannene så indikerer dette at tiden er inne for forplantning. Et noe interessant fakta om pungrotter er at hunnens reproduktive system består av to vaginaer, to livmorer og to livmorshalser. Hannen på sin side, har en penis med to hoder.

Hunnene er drektige i relativt kort tid. Kun to uker holder før de er klare for å føde et kull på opptil 16 pungrotter. Når de blir født vil pungrottebarna lete etter moren sine patter inne i posen. Her vil de bli værende i rundt 50 dager. Når tiden er inne for å forlate pungen, vil de henge seg fast på ryggen til moren fram til de klarer å bevege seg på egenhånd.

Hva bør du gjøre hvis du finner en pungrottebaby?

Noe vi nevnte tidligere om pungrotter, er at det er svært vanlig å finne foreldreløse dyr av. Hvis du skulle komme over et kull eller et enkelt individ av denne arten når du er på ferie, finnes det noen forhåndsregler du bør ha i bakhodet.

Det første vil være å forsøke å beskytte det lille dyret. Dette kan du enten gjøre ved hjelp av kroppen din eller klærne dine. Hold dyret i nærheten av brystet ditt eller magen din på en forsiktig måte. Dekk så til pungrotten med klær eller andre former for tekstiler. Dette for å forsøke å gi dyret den varmen som det trenger. Når du føler at dyret har fått tilbake sin normale temperatur, la dyret fremdeles ha tøyet rundt seg. Legg det så i en liten pappeske eller plasteske.

Det vil være fornuftig å ta en telefonsamtale til dyrebeskyttelsen eller politiet. De vil kunne fortelle deg hvem som er ansvarlige for disse små dyrene. De vil ha personell som har spesialisert seg på denne typen hendelser. De vet derfor hva de er ment å gjøre stått ovenfor en slik situasjon.

Mens du venter på hjelp

Mens du venter på at riktig hjelp skal ankomme, er det viktig at du gir mat til den lille pungrottebabyen. Du kan gi dyret en hvilken som helst form for drikke i form av elektrolytter. Slik vil man unngå at dyret blir dehydrert. Man vil trenge 2 mm med elektrolytter per 50 gram som babyen veier. Gi dette til dyret hver 2.time. Du vil kunne se hvordan dette hjelper på allmenntilstanden.

Hvis du ikke har dette tilgjengelig hjemme, er dette noe du lett kan lage. Bland 2 ss med sukker og en klype salt i 1 liter med vann. Gi dette til pungrotten ved hjelp av en sprøyte. Denne bør vaskes etter bruk eller hvis du gir dette til flere ulike pungrottebabyer.

Dette er førstehjelpen som du bør gi i disse tilfellene. Når det er sagt, finnes det andre former for omsorg som kun spesialister vil kunne gi på en effektiv måte. Hvis du ikke finner hjelp i ditt nærområde, oppsøk en veterinær. Han eller hun vil kunne fortelle deg hvilke steg du burde ta for å kunne forsikre helsen til kullet.