Alt du vil vite om søk- og redningshunder
Sveitserne var de første som tok i bruk søk- og redningshunder og opplæring av disse. Grunnen til at de begynte med dette var at en god del mennesker ble meldt savnet i de sveitsiske alpene. I denne artikkelen kan du lære mer om disse fantastiske dyrene og treningen deres.
Historien bak søk- og redningshunder
Selv om jakthunder alltid har blitt brukt til søk og redning i forskjellige oppdrag tok det tid før det ble anerkjent. Først under andre verdenskrig ble disse hundene og deres ferdigheter virkelig sett.
Schæfer–rasen spesielt ble brukt for å lete etter overlevende som satt fast under sammenraste bygninger. Rett etter dette ble opplæring av søk og redningshunder mer vanlig. Dette var for å kunne bruke dem ved fremtidige katastrofer og forsvinninger.
Dette begynte å skje så tidlig som på 1950-tallet, mens Europa fortsatt prøvde å komme seg etter en veldig mørk periode. Flere skoler begynte på denne tiden å spesialisere seg opplæring av søk- og redningshunder. Denne profesjonen og typen skole ble spesielt populær i Sveits og i Tyskland.
På 80-tallet åpnet de første opplæringsskolene i Spania. De var basert på metoden som Røde Kors i Hamburg hadde utviklet. Treningen bestod av fire faser:
- Bur og figur
- Boks eller eske
- Noen som gjemmer seg
- Søk med bånd
Hvordan søker hunden?
Noen mennesker tror at disse hundene “jakter” på ledetråder. At de gjør dette ved å snuse på noe som tilhørte en savnet person og følger den lukten til de har funnet den savnede personen. Men dette er jo ikke mulig hvis man ikke vet hvem den savnede er. Eller hvis det ikke finnes noen gjenstand man kan gi hunden lukten med.
I løpet av opplæringen deres lærer trenerne hunden å skille på lukter. Lukter de kan se, altså lukten av menneskene i nærheten, og lukten av mennesker de ikke kan se, men kan lukte. Dette er veldig viktig og praktisk hvis et menneske sitter fast under noe eller er skjult et eller annet sted.
Når hunden oppdager mennesket eller tingen (være seg eksplosiver eller narkotika) den leter etter vil den bjeffe. Dette gjør den fordi den under opplæringen blir trent opp til å forvente en godbit når den finner noe gjemt eller fullfører et oppdrag.
Hvilke hunderaser er best egnet som søk- og redningshunder?
Svaret på dette spørsmålet er ganske enkelt. Hvilken som helst rase som har blitt opplært til det. Noen tror at bare schæfere eller blodhunder kan være søk- og redningshunder. Men det finnes hundrevis av eksempler på andre raser som klarer jobben akkurat like bra.
Så hvis ikke rasen bestemmer søk- og redningsmulighetene, hva gjør det da? Her følger en liste over egenskaper som er nødvendige for denne typen livreddende arbeid.
- Hunden må være oppmerksom og lett å motivere.
- Hunden må være besluttsom så den raskt kan løse problemer. Dette oppnås med erfaring og tålmodighet.
- Hunden må ha et ønske om å behage treneren eller eieren. Det betyr at den må søke bifall fra eieren eller treneren så vel som å være på jakt etter godbiter.
- Hunden må ha et høyt energinivå. Noen ganger kan det å lete etter en person eller gjenstand være komplisert og frustrerende. En hund må kunne fortsette på tross av dette uten å miste interessen for oppgaven.
- Hunden må være motstandsdyktig og sterk. Søk- og redningshunder, spesielt de som jobber aktivt, må ha mye utholdenhet og fysisk styrke.