Hundedepresjon - Hvorfor det skjer

Hundedepresjon - Hvorfor det skjer

Siste oppdatering: 01 mai, 2018

Det kan kanskje virke som en lidelse som kun rammer mennesker. Men depresjon hos hunder er også en virkelighet. Hunder kan ikke snakke og fortelle hva de føler, men hvis du ser nærmere etter så kan du legge merke til at de faktisk viser symptomer på depresjon som er veldig like de som vi ser hos mennesker. Men, hvorfor blir hunder deprimerte? Årsakene kan selvfølgelig variere. Her kan du lese om flere mulige årsaker til hundedepresjon.

Hva kan være årsaken til at hunder blir deprimerte?

For det første, så kan hundedepresjon ha indre årsaker (som ikke er påvirket av ytre årsaker). Men grunnene er oftere å finne i hundens miljø.

For eksempel, plutselige forandringer kan påvirke hundedepresjon. Disse forandringene kan f.eks. inkludere:

  • Et nytt familiemedlem (et nytt kjæledyr, en baby, etc.)
  • Død eller fravær av et familiemedlem (et menneske eller dyr).
  • At de må bytte hjem.
  • Forandringer i hundens rutine: hvis du er borte i lange perioder, eller du kommer og går til forskjellige tider, osv.
  • Å komme i slåsskamp med en annen hund.

I tillegg til dette, så kan værforandringer også føre til at hunden din blir deprimert.

Hunder kan lide av depresjon akkurat på samme måte som mennesker. Selv om det av og til kan skyldes interne årsaker, så er det som oftest forårsaket av traumatiske situasjoner i hundens miljø, eller av dårlig behandling av eieren.

Andre årsaker til depresjon hos hunder

Men det finnes også dypere faktorer som kan gi depresjon hos hunder. I disse situasjonene, ligger ansvaret på eieren for å ikke ta godt nok vare på kjæledyret sitt. Noen eksempler er:

  • At hunden ikke blir sosialisert, spesielt med andre hunder.
  • At hunden ikke får nok mosjon.
  • At de blir overbeskyttet.
  • At man menneskeliggjør dem.
  • At man lar dem være alene hjemme hele dagen eller ikke gir dem nok oppmerksomhet.
  • At man mishandler dem på forskjellige måter (slår dem, skriker, binder dem fast og/eller holder dem isolert osv.).

Hvis hundeeieren selv lider av depresjon, så er det en sjanse for at hunden også kan bli deprimert. Hvis eieren er deprimert, så vil de ikke være i stand til å ta seg like godt av alle hundens behov.

Tegn på at hunden din kan være deprimert

Som vi har nevnt, så kan tegn på depresjon hos hunder ofte være like som de vi ser hos mennesker, men noen kan forveksles med symptomer på tretthet eller rett og slett på kjedsomhet. Derfor er det viktig at du følger nøye med på hundens atferd, fordi hvis depresjon ikke blir oppdaget i tide, så kan det ødelegge for hunden din.

Tegn på hundedepresjon er blant annet:

  • Lite kontakt med mennesker og andre dyr, hjemme og på tur.
  • Lite aktivitet. Hunden din vil ikke leke, løpe eller gå på tur.
  • Endringer i spisevaner. I dette tilfellet kan hunden din spise mer enn vanlig – og gå mye opp i vekt – eller, motsatt, den kan miste all interesse for mat.
  • Endringer i søvnmønsteret. I hovedsak så vil en hund som lider av depresjon sove mer, men den kan også føle seg nervøs eller rastløs, og ha problemer med å sove.

Andre tegn på hundedepresjon

Andre mulige tegn på hundedepresjon kan inkludere:

  • Å alltid ha halen mellom beina. Å forstå hundens kroppsspråk er viktig for å finne ut av hva som skjer med din firbente venn.
  • Huden begynner å tisse inne.
  • Uvanlig oppførsel. Gjentakende piping og klynking, rastløshet, å klenge på eieren eller å gjemme seg kan tyde på depresjon.
  • Selvskadende atferd. I mer seriøse situasjoner, så kan hunden slå seg selv mot veggen, slutte å spise, eller fysisk skade seg selv på andre måter.

Nå som du har lest noen av de vanligste faretegnene, så er det lettere å legge merke til hundens oppførsel. Hvis du er i tvil om hunden din lider av denne tilstanden, så er det best å oppsøke en veterinær, og få råd for hvordan du kan håndtere situasjonen på best mulig måte, for å hjelpe din kjære hund på bedringens vei.

 


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.