Kolibriene i Columbia og Venezuela i all sin prakt

I Columbia og Venezuela finnes et utrolig mangfoldig anifauna, spesielt når det gjelder kolibrier. Oppdag mer i dag.

Skrevet og verifisert av biokjemi Luz Eduviges Thomas-Romero.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Kolibrier er på listen over de minste fuglene på planeten. Størrelsen fanger oppmerksomheten vår, og det samme gjør de lange spisse nebbene og måten de spiser nektar på. Det er mer enn 300 kolibriarter i Amerika. Generelt pleier de å leve i skogkledde områder, der de har tilgang til blomster og små insekter. I dag skal vi se nærmere på skjønnheten til kolibriene i Columbia og Venezuela.

Den geografiske fordelingen av kolibrier

Kolibrier er unike for Amerika, og de finnes over hele kontinentet. De fleste av artene lever i Mellom-Amerika og tropiske og subtropiske Sør-Amerika.

Flesteparten av disse fuglene finnes i de fuktige tropiske og subtropiske skogene i de nordlige Andesfjellene. Derfor finner vi et stort utvalg av kolibrier  i Columbia og Venezuela … mer enn 200 arter !! 

Kolibriene i Columbia og Venezuela

Det er klart at vi ikke kan gå i detalj på alle kolibrier som finnes i disse søramerikanske landene. Vi vil imidlertid se på noen av de mest interessante artene fra denne regionen.

Blåskjegghjelmkolibri i Columbia

Oxypogon cyanolaemus er en av kolibriene i Columbia som er den vanskeligste og sjeldneste å oppdage. Arten hadde faktisk ikke vært observert i naturen siden 1946 og den ble ansett for  å være utdødd. Men heldigvis, i 2015 oppdaget forskere blåskjegghjelmkolibrien i mars 2015.

Denne kolibrien lever i Sierra Nevada i Santa Marta. Hvis du virkelig ønsker å se en, må du dra på en spesiell ekspedisjon. Det innebærer seks dager med turgåing i cirka 6 mil for å nå regionen der de bor.

Denne bittelille fuglen har lange, slanke fjær og en blå-lilla hals som kommer sammen i form av et skjegg. Samtidig har den en fremtredende hvit kam. Den hvite kanten av ansiktet strekker seg fra baksiden av hodet, rundt over ørene og mot siden av brystet.

Oreadeinka i Columbia

Denne arten er endemisk til den vestlige delen av Andes i Columbia. Som andre kolibrier er hannene av denne arten mye mer iøynefallende enn hunnene. De har svarte hoder utsmykket med en smaragdgrønn flekk foran. Dessuten har de en dyp blå flekk på halsen og skinnende gullgrønn mage.

I lang tid ble det bare observert ett sett av eksemplaret, og det var i 1951. I likhet med den blåskjegghjelmkolibrien ble den antatt å være utdødd. I 2004 oppdaget noen endelig denne fuglen i den colombianske byen Urrao.

Etter denne oppdagelsen oppsto naturreservatet Colibri del Sol i 2005, som nå dekker mer enn 72 kvadratkilometer. Takket være denne innsatsen kan du nå se denne vakre fuglen ved å besøke fôringsstasjoner i reservatet.

Siden 2005 har eksperter oppdaget tre ekstra underpopulasjoner, inkludert en i Tatama nasjonalpark. Imidlertid er områdene som disse underpopulasjonene bor i fortsatt små. Den totale bestanden av denne kolibri-arten er ifølge anslagene omtrent 250.

Breihalesylfe

Tidligere vurderte eksperter denne fuglen som en underart av andessylfe, som ikke bare er hjemmehørende i Columbia og Venezuela, men også i Ecuador og Bolivia. Nyere funn tyder imidlertid på at det er en uavhengig art som sameksisterer med andessylfe.

Breihalesylfe er endemisk for Venezuela. Spesielt holder den til rundt Turimiquire-toppen på grensene til delstatene Sucre, Anzoátegui og Monagas, og i Cerro Negro, det høyeste fjellet i delstaten Monagas. Det er også noen ubekreftede registreringer av denne arten på Paria-halvøya nord i Venezuela.

Som andre arter av kolibrier, viser denne arten seksuell dimorfisme. Med andre ord, hanner og hunner er fysisk forskjellige. Det er lett å identifisere hanner ved den blå lappen på halsen, og en mørkegrønn og strålende krone.

Men det som mest skiller hannene av denne arten er de ytre fjærene til halen som har fiolette farger ved basen og deretter blekner til blått på spissene. De to korteste fjærene til den sentrale halen er grønnblå.

Resten av hannens fjærdrakt er hovedsakelig iriserende grønt, som er mørkest på kronen. Fjærdrakten som fortsetter er en grønnaktig bronsefarge, bortsett fra den rødlige flekken ved halsen. Nebbet til breihalesylfe er svart og relativt kort.

I kontrast har hunnen en grønn rygg, blå og hvit hals, bryst og mage. Halen er kortere enn hannens, men er fremdeles ganske lang, grønn i fargen og er lett delt.

Siste merknad

Mange forskjellige kolibrier som er interessante og attraktive finnes på det amerikanske kontinentet. De vi beskrev i dag fra Columbia og Venezuela er bare noen få eksempler blant mangfoldet du kan oppdage i et leksikon. Bare undersøk litt, så vil du oppdage enda mer skjønnhet.