Bli bedre kjent med lamagasellen
Dyret vi skal snakke om i dag, er en sjelden skapning fra Afrikas Horn. Fortsett å lese denne artikkelen for å lære om lamagasellen, dens leveområde og noen av dens karakteristikker!
Generelle karakteristikker
Dette sjeldne pattedyret (Ammodorcas clarkei) er det eneste dyret i sin slekt. Det betyr at den er den eneste arten i sitt slag, og at vi ikke har sett noen beslektede underarter ennå. Lamagasellen ble først oppdaget av den britiske zoologen Michael Oldfield Thomas.
Den kan være sin egen slekt, men den er fremdeles et pattedyr. Den tilhører kvegfamilien (geiter, sauer osv.) og dens underfamilie er Antilopinae. Denne underfamilien er den som alle arter av antiloper og gaseller vi har oppdaget tilhører.
Lamagasellen har en fascinerende fysisk struktur. Både bena og nakken er ekstremt lange og tynne. De har en gjennomsnittlig høyde på omtrent 88 centimeter, og kan veie mellom 23 og 32 kilogram. Det meste av pelsen er gråbrun, bortsett fra en lysere farge på under- og baksiden.
En annen av deres interessante trekk er den lange halen deres, som kan være opptil 35 centimeter lang. Hver gang de beveger seg raskt rundt eller løper, peker den rett ut. Hornene deres er korte og krummer seg litt fremover, og er et trekk som er spesifikt for hannene i arten.
Lamagasellens leveområde
Lamagasellens foretrukne leveområde er sandområder med mye tornebusker spredt rundt på bakken. De pleier å leve på slike steder og unngå steinete terreng.
Dessuten har de tilgang til alle ernæringsbehovene sine der: knopper, blader og flerårige busker. De spiser også eventuelle urtespirer de kommer over i regntiden. De kan også stå opp på bakbena for å nå noen av de beste knoppene og bladene.
Lamagasellen danner ikke store grupper i sitt naturlige leveområde. Det er sjelden å se en gruppe på mer enn fem individer. Mens hannene er ute på patrulje og markerer territorium, sørger hunnene for å mate og beskytte ungene sine.
Utbredelse og bevaring av lamagasellen
Inntil ganske nylig levde lamagasellen bare i de tørre regionene i Etiopia og Somalia. Men litt etter litt har tørke, overjakt og ødeleggelse av leveområdet deres begynt å bringe bestanden ned til farlig lave nivåer.
Selv om de er veldig flinke til å slippe unna fare, har bestanden fortsatt å falle. På toppen av det er det ingen i fangenskap. International Union for Conservation of Nature (IUCN) har oppført denne arten som “sårbar”.
Det kan interessere deg ...
