Er skorpioner farlige? Åtte ting du bør vite

Er skorpioner farlige? Folk demoniserer dem ofte, og det er ganske urettferdig fordi disse edderkoppdyrene er ganske ufarlige. Det er faktisk omvendt. Mennesker er deres verre fiende og farligste rovdyr. Vi dreper dem ikke bare når vi er redde, men vi fanger dem også som kjæledyr og ødelegger deres naturlige leveområder.
Er skorpioner farlige? Åtte ting du bør vite
Luz Eduviges Thomas-Romero

Skrevet og verifisert av biokjemi Luz Eduviges Thomas-Romero.

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Når folk skriver om skorpioner fokuserer de vanligvis hovedsakelig på hvor farlige de er. Dessverre fremmer de bare myten om hvor skremmende disse skapningene er. Nok er nok. Det dårlige omdømmet tilskrevet skorpioner er ufortjent.

Så i dagens artikkel vil vi gjerne bidra til å få slutt på denne universelle fobien. Vi vil gjøre det ved å fortelle deg noen få, lite kjente, fakta om disse vakre skapningene. Du får vite hvor utrolige de er, og hvilke fantastiske evner de har. Ja, å kjenne dem er å elske dem.

1. Er skorpioner farlige fordi de er giftige?

For det første er skorpioner leddyr som tilhører klassen edderkoppdyr. Denne inkluderer edderkopper, flått og midd. Du kan identifisere dem fordi de alle har en kropp med to deler og åtte ben, i tillegg til deres gripende pedipalper.

Alle skorpioner produserer gift. Den smale halen med skremmende utseende består av fem ledd som begynner ved buken og er buet oppover. Det siste leddet er et eggleggningsrør, og det er der produksjonen av gift foregår. Denne brodden har en skarp nålformet struktur kalt stikkebrodd eller giftbrodd, som tjener til å injisere giften i skorpionens byttedyr.

En skorpion kan kontrollere når den produserer gift og hvor mye den injiserer. Det avhenger av om de trenger å drepe byttedyret eller bare forsvare seg mot rovdyr.

2. Skorpioner er ikke så farlige for mennesker

Er skorpioner farlige?

I virkeligheten, med noen få unntak, kan ikke skorpioner skade mennesker alvorlig. Av de nesten 2000 artene av skorpioner som er kjent i verden, produserer bare 25 en gift som er kraftig nok til å sette en gjennomsnittlig voksen i fare.

Små barn og eldre mennesker har større risiko. De unge på grunn av sin lille størrelse, og de gamle bare hvis immunforsvaret er svakt. I Europa er det ingen farlige skorpioner, men tre av artene kan forårsake smerter om man bli stukket. De fleste føles omtrent som et vepsestikk.

Heldigvis er motgift allment tilgjengelig ved de fleste medisinske fasiliteter. Av denne grunn er dødsfall etter skorpionsstikk sjeldne.

3. De er vivipari

I motsetning til insekter, som vanligvis legger egg utenfor kroppen, produserer skorpioner avkom som er fullstendig dannet, noe som betyr at de er vivipari, altså får levende unger. Inkubasjonsperioden kan være så kort som to måneder, eller opptil 18 måneder, avhengig av art. Etter fødselen rir nyfødte skorpioner på morens rygg, hvor de forblir beskyttet til de begynner å bevege seg på egenhånd.

4. Skorpioner er en av de eldste skapningene på planeten

Forskere mener at nåværende eksemplarer utviklet seg fra store skapninger, omtrent 3 meter lange, som dukket opp fra havet. Det er fossile bevis som kan tyde på dette.

Angivelig levde de første forfedrene til skorpionen i havt. I den siluriske perioden, for 420 millioner år siden, tilpasset noen av disse skapningene seg til livet utenfor vannet.

5. Skorpioner kan overleve nesten hva som helst

Så nå som du vet hvor gamle skorpioner er, kan du sannsynligvis forestille deg hvor overraskende motstandsdyktige de er. Selv om de vanligvis lever i opptil to til tre år, kan noen av dem leve opptil 25 år. Skorpioner er virkelige overlevelsesmestere.

En skorpion kan for eksempel leve et helt år uten å spise eller drikke noe. Dette er fordi de kan bremse metabolismen når mattilførseleb er knapp. Fordi de har boklunger , kan de forbli under vann i flere timer uten å drukne.

Skorpioner er vant til å leve i tøffe og tørre omgivelser. De har ekstremt lave metabolske rater og krever bare en tidel av oksygenet som de fleste insekter gjør. Skorpioner har til og med høy motstand mot effekten av radioaktivitet. Selvfølgelig gjør det sjansene for å overleve et atomangrep mye høyere enn for resten av dyreartene.

Skorpioner er tilpasningens konger. Det er ikke tilfeldig at det er skorpioner i nesten alle verdensdeler på planeten. Antarktis er unntaket.

6. De spiser nesten alt de kan få tak i

En skorpion som spiser en orm

De fleste skorpioner er nattjegere, og de lever av insekter, edderkopper og mindre leddyr. Noen spiser også larver og meitemark.

Større skorpioner kan spise større byttedyr. Faktisk spiser noen til og med små gnagere og øgler. Mens mange av dem lever av alt som er spiselig, har andre en spesifikk preferanse for visse familier av biller og edderkopper. En sulten mor vil faktisk spise sine egne babyer hvis ressursene er knappe.

7. Er skorpioner farlige fordi de lyser i mørket?

En fluorescerende skorpion

Av ukjente årsaker lyser skorpioner under ultrafiolett lys. Det vil si at kutikula eller huden på skorpionen absorberer ultrafiolett lys og reflekterer det som synlig lys for det menneskelige øyet.

Denne egenskapen var nyttig for å identifisere mange nye skorpionarter. Dette er fordi skorpionsfossiler fremdeles avgir fluorescens, til tross for at de har vært hundrevis av millioner av år innebygd i bergarter.

8. Skorpioner danser før paring

Et par skorpioner

Skorpioner deltar i et forseggjort frieriritual, som inkluderer en slags dans. Det begynner når hannen og hunnen tar kontakt. Deretter, under dansen, finner hannen et passende sted for spermatoforen sin.

Når den mannlige skorpionen deponerer sædpakken, fortsetter han å lede hunnen over den. Så plasserer han kjønnsåpningen hennes der, slik at hun kan samle sædcellene. I deres naturlige habitat vil hannen stikke raskt av når paringen er over. Men i fangenskap vil hunnen uten tvil fortære partneren sin.

Som du ser er det ingenting å frykte. Skorpioner reserver giften sin for byttet sitt, og vi er rett og slett for store. Når de stikker et menneske, skyldes det en uheldig misforståelse. Å være på feil sted til feil tid.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Santillan, E. G. (2004). Diversidad, taxonomía y habitat de alacranes. Artrópodos de Chamela, 25-35.
  • Castilla, A. M., & Pons, G. X. (2007). Primeros datos sobre la población de escorpiones (Buthus occitanus) en las Islas Columbretes (Mediterráneo, España). Bolletí de la Societat d’Història Natural de les Balears, 50, 257-268.
  • Abolafia, J., Arbea, J. I., Garcia, L., Hernando, C., López-Rodríguez, M. J., Mauriès, J. P., … & Subías, L. S. (2016). Invertebrados de interés en cuevas y simas de la Sierra de Segura (Jaén, Andalucía, España). Actas Espeleo Meeting Ciudad de Villacarrillo, 105, 111.
  • Ortuño, V. M., & Martínez-Pérez, F. D. (2011). Diversidad de artrópodos en España. Memorias de la Real Sociedad Española Historia Natural2(9), 235-284.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.