Et brev fra en adoptert hund til eieren
Å adoptere en hund kan være en god idé. Dette gjelder hvis du er villig til å påta deg ansvaret. Og dette inkluderer å gi dem kjærlighet og oppmerksomhet. Har du noen gang tenkt på hvordan en adoptert hund kan føle seg? Dette rørende brevet fra en hund til eieren vil hjelpe deg med å få en forståelse for det.
Et brev fra en adoptert hund til eieren: Når jeg følte meg alene
Hver dag våknet jeg skjelvende opp i metallkassen der jeg pleide å sove. Der følte jeg den største følelsen av tomhet. Til tross for å ha andre venner rundt meg, følte jeg meg alltid ensom.
Naboene som eide kassene våre var sinte. Hver gang jeg ønsket å snakke med dem eller nærme meg dem, ville de grynte og knurre til meg. De oppførte seg som om jeg skulle stjele mat rett fra tallerkenen deres.
Jeg husker da jeg var hjemme, fornøyd med mine opprinnelige eiere. De var nydelige, men de adopterte meg da de var veldig gamle. Og en dag da jeg gikk for å vekke dem, våknet de ikke mer. . . Så, da brakte de meg hit. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden jeg ankom. Og jeg vet ikke hvor lenge jeg skal bli.
Jeg visste ikke engang hvordan jeg så ut lenger. Det kunne virke som om jeg ikke var veldig søt eller koselig, fordi jeg så hvordan de andre naboene så på hundene sine da de kom hjem. Jeg kunne fortelle ved måten mine midlertidige eiere så på meg på, at de ikke likte meg veldig mye, selv om jeg prøvde å smile og være søt for å få dem til å le.
Ikke desto mindre endte jeg alltid opp nedslått, og igjen lå jeg alene i min kalde metallkasse.
Et brev fra en adoptert hund til eieren: Og så kom du
Det var en dag som alle andre, der jeg satt i mitt kalde rustfrie stålbur. Da plutselig kom du inn, og øynene våre møttes. Øynene dine var så dype og kjærlige… Jeg ønsket å bli med deg helt siden det øyeblikket. Men det var ikke lenge før de fikk deg til å ta øynene vekk fra meg, og jeg ble motløs igjen og trodde at gesten bare hadde vært et lite lyspunkt i min voksende ensomhet.
Eieren av senteret geleidet deg mot de andre hundene. Du stod foran de andre burene, da jeg plutselig følte det… du så du på meg? Nei, det var nok bare i tankene mine, det kunne ikke skje. Jeg la meg ned med ansiktet mot innsiden av buret. Det var bedre hvis jeg ikke tenkte på saken lenger.
Plutselig hørte jeg navnet mitt. Det var eieren av senteret. “Hva er det han vil? Kan han ikke se at jeg er trist?”, spurte jeg meg selv. Men igjen, han er den som ga meg mat og jeg kunne ikke være ulydig. Jeg var i stand til å snu meg veldig forsiktig i buret mitt, fordi døren var åpen! Og der var du, sittende på huk der du smilte til meg. Du ønsket å møte meg, men jeg ville ikke bli for oppglødd fordi… hva om du ikke valgte meg?
Jeg fikk ikke engang sjansen til å vise interesse eller være søt, fordi du allerede hadde bestemt deg for at du ville ha meg!
Så kom vi hjem… Vårt hjem!
J eg var redd da vi kom hjem, fordi alt var så nytt for meg. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle oppføre meg, så jeg foretrakk å stå bak beina dine og følge stegene dine. Det siste jeg ønsket, var å ødelegge det nå da jeg hadde funnet noen.
Du snakket søtt til meg mens du hvisket navnet mitt, du lærte meg hvor jeg skulle spise og hvor jeg skulle sove, og du hadde allerede kjøpt alt jeg trengte… du hadde ventet på meg! Og jeg hadde definitivt ventet på deg lenge.
Dagene gikk og kjærligheten og omsorgen gjorde at jeg elsket deg i retur, og følte meg lykkelig og velkommen i ditt hjem. Og hva i all verden kan jeg fortelle deg nå når dagene mine er nesten over? Du har tatt vare på meg, elsket meg og du har latt deg bli elsket av meg og gitt meg mer enn jeg noensinne trengte.
Jeg kunne aldri glemme dagene da kom sliten hjem fra jobben, men likevel alltid smilte til meg, tok meg ut for å gå og lekte med meg. Når du lagde nydelig mat til meg eller klemte meg da jeg var syk. Uansett hvor jeg går eller hvor jeg er, kan jeg aldri glemme deg, og jeg vil aldri finne nok ord til å takke deg og fortelle deg hvor mye jeg elsker deg.
Og nå når jeg er døende, vær så snill, ikke vær trist. Gi all den kjærligheten du ga meg til en ny valp, slik at når deres tid på jorden er over vil de forlate den så lykkelig som meg. Tusen takk, vi sees snart.