Hvordan behandle tannkjøttbetennelse hos kjæledyr

01 mai, 2019
Når de diagnostiserer hunden din med gingivitt, bør du være klar over at dette er det samme som tannkjøttbetennelse. Det er svært vanlig for hunder å få dette. Du bør imidlertid sørge for at dette ikke blir en betennelse som vil kunne påvirke din beste venn sitt daglige liv og velvære.

Tannkjøttbetennelse er en av de mest vanlige munn- og tannsykdommene hos kjæledyr. Dette er en progressiv form for betennelse som vil hovedsakelig vil påvirke tannkjøttet, men som vil kunne spre seg til beinvevet. I denne artikkelen vil vi fortelle deg om de ulike symptomene som vil kunne oppstå sammen med denne betennelsen og hvordan du kan behandle tannkjøttbetennelse hos kjæledyr. Du vil også lære deg hvordan du kan forebygge denne formen for sykdom hos dyr.

Hvordan oppstår tannkjøttbetennelse hos kjæledyr?

Et stort antall av de ulike munn- og tannsykdommene hos kjæledyr vil oppstå som følge av en oppsamling av bakterielt plakk. Tannkjøttbetennelse er ikke et unntak fra denne regelen. Prosessen til denne typen betennelse vil vanligvis oppstå hvis man ikke har fjernet plakk fra tennene til dyret på en stund. Vi vil nå gi deg litt mer informasjon om hvordan tannkjøttbetennelse faktisk oppstår hos kjæledyr. Slik vil du bedre kunne forstå de ulike symptomene og hvordan du vil kunne behandle denne sykdommen.

Det finnes en del ulike bakterier som det vil være naturlig å kunne finne i munnen til en hund. Hvis vi ikke pusser tennene til hunden vår, vil det kunne samle seg rester av mat mellom tennene og i tannkjøttet til kjæledyret. Disse organiske restene vil fungere som mat for bakterier som bor i munnen til dyret. Dette vil føre til en rask og overflødig spredning av disse bakteriene.

Det vil dermed kunne være en overpopulasjon av bakterier i munnen til dyret. Dette vil i sin tur kunne føre til plakk. Bakterielt plakk fester seg til tennene. Disse vil reagere med emaljen og spyttet og det vil formere seg tannstein. 

Når plakk fester seg til tennene, vil bakteriene fortsette med å formere seg. Hvis dette ikke blir stanset i tide, vil dette føre til en betennelse i tannkjøttet. Når dette først har oppstått, vil tannkjøttet til kjæledyret oppleve en kraftig betennelse. Tannkjøttet vil bli rødt og hovent. Det er denne betennelsen som er kjent under navnet tannkjøttbetennelse, eller gingivitt.

Hund med tannkjøttbetennelse.

Symptomer på tannkjøttbetennelse hos kjæledyr

Gingivitt har en tendens til å utvikle seg og bli verre i stillhet. De første symptomene på denne sykdommen vil kunne være vanskelig å oppdage ved første øyekast. Av denne grunn, er det helt avgjørende at du sjekker munnen til kjæledyret ditt med jevne mellomrom. Slik vil du kunne oppdage eventuelle forandringer.

Det første synlige tegnet på tannkjøttbetennelse hos kjæledyr vil vanligvis være en fin og rød linje mellom tennene og tannkjøttet. Det vil også være en stor mulighet for at tannkjøttet ser ekstra rødt ut. Det vil også kunne være noe hovent. I mer avanserte tilfeller, vil det også kunne forekomme byller og blødninger.

Tannkjøttbetennelse hos kjæledyr vil i noen tilfeller også ha mer kompliserte symptomer. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor dette ikke blir behandlet i tide. Vi vil nå forklare noen vanlige symptomer på tannkjøttbetennelse hos kjæledyr:

  • Halitose (dårlig ånde).
  • Vanskeligheter med å tygge.
  • Manglende matlyst.
  • Overflødig sikling.
  • Dyret vil svært ofte forsøke å klø seg i området rundt munnen.
  • Gingival overvekst (et voksende tannkjøtt).
  • Dyret slutter ikke å berøre munnen eller det reagerer negativt hvis noen forsøker å nærme seg munnen.
  • Atferdsendringer, disse vil vanligvis kunne knyttes til den smerten dyret opplever som følge av betennelsen.

Hvis tannkjøttbetennelse hos kjæledyr ikke blir behandlet i tide, vil disse bakteriene fortsette å spre seg og de vil kunne penetrere muskelvevet og beinvevet som holder tennene på plass. Dette vil igjen kunne føre til mer kompliserte munnsykdommer ved navn periodontitt eller periodontal sykdom. Dette er sykdommer som vil kunne føre til at dyret til slutt mister noen eller alle sine tenner.

Grå stor hund blir behandlet hos veterinær.

Hvordan behandle gingivitt hos kjæledyr

Hvis du oppdager den minste endring i kjæledyret ditt sin munn, er det helt avgjørende at du oppsøker en veterinær. Der vil en profesjonell kunne undersøke munnen til dyret. De vil i tillegg kunne ta de nødvendige prøvene. Slik vil du kunne få konstatert dyrets helse. Du vil også finne ut hvor stor bakteriespredningen er i dyret sin organisme.

Behandlingen av tannkjøttbetennelse hos kjæledyr vil avhenge av hvilken fase sykdommen befinner seg i. Ettersom at det er snakk om en bakteriell sykdom, vil man ofte være nødt til å gi dyret antibiotika.

I mindre kompliserte tilfeller vil man ofte ta i bruk antibiotika til topikal bruk. Dette vil føre til mindre betennelse og det vil eliminere bakteriene. I mer avanserte tilfeller, vil man kunne administrere denne antibiotikaen oralt eller intravenøst. I disse tilfellene vil man forsøke å kontrollere spredningen av disse bakteriene i dyret sin organisme.

I tillegg til dette, vil en veterinær også kunne foreskrive smertestillende medisin slik at dyret ikke opplever smerter. Dette vil gi dyret en bedre livskvalitet under behandlingsperioden.

I tillegg til alt dette, vil man også kunne gjennomføre et kirurgisk inngrep etter at man har blitt kvitt tannkjøttbetennelsen. Slik vil man kunne fjerne plakk fra tennene til dyret. Ved å fjerne plakket vil man unngå at dyret får tannkjøttbetennelse ved en senere anledning. Hvor gjennomførbar denne typen behandling er, vil avhenge av dyrets helse.

I tilfeller hvor disse bakteriene har klart å trenge inn i beinvevet i munnen, bør veterinæren gjennomføre analyser. Slik vil man kunne se om tannstrukturen har blitt påvirket. Hvis det er snakk om et avansert tilfelle, vil dett kunne vise seg å være nødvendig å fjerne tenner eller deler av kjeven ved hjelp av et kirurgisk inngrep.

  • Paula G. Toriggia. 2014. Enfermedad periodontal en el perro. Extraído de: http://repositoriouba.sisbi.uba.ar/gsdl/collect/posgrauba/index/assoc/HWA_1473.dir/1473.PDF
  • M. Moreiro, X. Roura, A. Lloret, M. Planellas. 2008. Hospital Clínico Veterinario UAB-UPA. GINGIVOESTOMATITIS LINFOPLASMOCITARIA EN PERROS. Extraído de: https://ddd.uab.cat/pub/clivetpeqani/11307064v28n4/11307064v28n4p277.pdf