Millenniumsgenerasjonen og kjæledyr: Et noe uvanlig vennskap
Millenniumsgenerasjonen og kjæledyr er et tema som har dukket opp mer og mer etter som flere og flere i millenniumsgenerasjonen skaffer seg dyr. Hvorfor ble det å eie et kjæledyr plutselig så populært? Hva er det som bringer de fra millenniumsgenerasjonen og kjæledyr sammen?
Millenniumsgenerasjonen og kjæledyr: foreldrerollen
Du husker kanskje å ha sett en film om noen tenåringer som måtte ta vare på en sekk med mel eller et egg i en ukes tid og late som om det var en baby. Hovedmålet var å vise dem hvor vanskelig det er å fatte riktig beslutning når du er en foreldre og må ta vare på et barn, selv om det er en sekk med mel kalt Todd.
Det virker som om millenniumsgenerasjonen erstatter dette livløse objektet med et ekte kjæledyr i disse dager. I følge et studie utført av Gale-byrået bruker 44% av kjæledyreiere dyret til å finne ut om de er klare til å bli foreldre. I mange tilfeller behandler eierne så kjæledyret som om det er barnet sitt.
Det er mer og mer vanlig å høre folk snakke til dyrene sine på gaten. For eksempel “Bra jobba, sånn skal det være” eller at de blir kjeftet på “Har jeg ikke sagt at du ikke skal gjøre det der tusen ganger før?” Denne måten å snakke på, som man vanligvis hører mellom voksne og barn, hører man nå mellom unge mennesker og hundene deres.
Markedet har selvfølgelig kommet opp med strategier som utnytter denne foreldretrenden og har i den ånd produsert tusenvis av leker, premier, tilbehør og hus som gir enorme inntekter hvert år. Kjæledyr utdannes nå fra lydighetskurs med seremonier, fotografier og diplomer. De bruker julegensere rundt julen og får sine egne bursdagskaker.
Konsekvensene av dette nye forholdet
Det faktum at millenniumsgenerasjonen og kjæledyr nå gir hverandre så mye oppmerksomhet skjer over hele verden, selv om mange lever under ganske trange kår.
I følge The Washington Post har unge menneskers ønske om å skaffe seg hus, bil eller barn stødig gått nedover. Allikevel har ikke antallet som skaffer seg kjæledyr gått ned i det hele tatt.
Den harde økonomiske situasjonen mange unge mennesker står overfor i dag er delvis ansvarlig for denne endringen. De reiser rundt, skifter jobb oftere enn tidligere generasjoner og foretrekker å ha få langtidsansvar, mest fordi det finnes mye usikkerhet i livene deres.
Det faktum at de foretrekker å ha en hund eller en katt hjemme er ikke den eneste konsekvensen av denne trenden. Millenniumsgenerasjonen og kjæledyr er også ansvarlige for mye forandring rundt dyrenes rettigheter. Dette har absolutt kommet tydelig frem i dagens politiske klima.
I Spania finnes det et parti som representerer dyr som er kjent som PACMA, de er stadig i vekst. Selv om de ikke har noen institusjonelle representativer fikk de 286,702 stemmer under forrige valg. Heldigvis forventes det også at de vil få enda flere stemmer under neste valg.
PACMA-velgere har økt grunnet det faktum at de fortsatt ikke har vunnet noen plass i nasjonalforsamlingen. Allikevel er fortsatt folk optimistiske.
Millenniumsgenerasjonen skjemmer bort dyrene sine
I USA tjener kjæledyrindustrien 63 milliarder dollar hvert år. Paradoksalt nok innrømmer 76% av millenniumsgenerasjonen at de “sløser” bort penger når de shopper til dyrene sine. De bruker til og med mer penger på kjæledyrene sine enn seg selv.
Selv om dette er bare for kjæledyrindustrien burde folk huske at dyrene deres ikke er barn. De forstår ikke ting som komplimenter eller kjeft (antagelig ignorerer de stort sett eieren når den begynner å prate mye) og de kan ikke erstatte kjærligheten og omsorgen fra et annet menneske.