Miljønettverket Natura 2000

03 februar, 2020
Bevaring av arter og naturlige leveområder er avgjørende for å beskytte vår nasjonale naturarv.

Natura 2000 er et europeisk miljønettverk av bevaringsområder for biologisk mangfold. Det er en del av EUs initiativer for å bevare naturområdene og ressursene i Europas naturarv.

Hvordan begynte Natura 2000?

I 1992 dukket miljønettverket Natura 2000 opp som et resultat av habitatdirektivet, direktiv 92/43/EØS. Dette direktivet gjelder bevaring av naturlige leveområder og vill fauna og flora.

Dette nettverket har som mål å garantere vedlikehold eller restaurering av naturlige leveområder og artene som bor lever.

Mål for habitatdirektivet

Habitatdirektivet tar sikte på å beskytte naturlige leveområder og ville arter i EU gjennom etablering av et miljønettverk og et lovverk for beskyttelse av arter. Dette direktivet dekker imidlertid ikke fugler.

Direktivet identifiserer mer enn 200 leveområder og mer enn 900 arter av interesse. Deretter heter det at det bør iverksettes tiltak for å opprettholde eller gjenopprette dem til en gunstig tilstand.

Fugler på en innsjø

Andre mål

Direktivet oppfordrer viktigheten av å etablere funksjonelle forbindelser mellom disse områdene og områdene rundt for å opprettholde økologisk sammenheng. Det tar også sikte på å etablere et globalt beskyttelsessystem for ville arter og å regulere utnyttelsen av dem.

Vedlegg V inkluderer arter av samfunnsinteresse der tiltak for å regulere fangst eller utnyttelse av dem gjelder. I vedlegg VI er det en liste over forbudte metoder for fangst og slakting.

Hva var målene med å opprette Natura 2000-nettverket?

Natura 2000-nettverket forholder seg også til fugledirektivet om bevaring av ville fugler, direktiv 2009/147/EF. Dette er fordi det inkluderer områder for beskyttelse av fugler og deres deklarerte leveområder.

Målet med Natura 2000-nettverket er å garantere bevaring av visse leveområder og arter. For å gjøre dette har den spesielle områder for beskyttelse og bevaring av dem.

Nettverket består av:

  • Spesielle verneområder (ZEC), der naturlige leveområder og dyreliv er beskyttet.
  • Områder av fellesskapsinteresse (SCI). Når de relevante bevaringstiltakene er vedtatt, erklæres SCI-ene av EU som ZEC-er.
  • Og særskilte beskyttelsesområder (SPA) for fugler.

De to første er etablert i henhold til habitatdirektivet, og SPA-ene i henhold til fugledirektivet.

Flamingoer som står i en innsjø som er en del av Natura 2000

Natura 2000-nettverket i Europa

Basert på habitatdirektivet, foreslår hvert land en liste over steder som kan være viktige for det europeiske samfunnet.

Fra de nasjonale listene utarbeider deretter EU-kommisjonen en SCI-liste i samarbeid med de enkelte land. Habitatutvalget mottar deretter listen og bestemmer om den skal godkjennes eller ikke. Når de først er godkjent, utpeker enkeltland disse stedene som spesielle verneområder så snart som mulig.

Fugledirektivet har derimot ikke en standardisert prosedyre for valg og betegnelse av SPA-er.

Det er nok at kriteriene er vitenskapelige. EU-kommisjonen bruker faktisk BirdLife Internationals inventar som målestokk.

Medlemsstatene velger direkte SPA-er selv

Natura 2000-nettverket i Norge

En gaupe satt på en trestubbe

Fugle- og habitatdirektivene er ikke innlemmet som en som en del av EØS-avtalen, og Norge står derfor utenfor.

Norge har ikke innført disse direktivene. Miljødirektoratet sier at EUs reguleringer på områdene likevel stor indirekte betydning for Norge.

Disse direktivene inkluderer blant annet felling av ulv og gaupe og opprettholdelse av sunne og levedyktige bestander. Dette har blant annet vært gjenstand for debatt i Sverige og Finland der de ønsker å felle flere ulv enn hva habitatdirektivet gir rom for.