Hva er forsvarsstrategien aposematisme?

1. mars 2019
Aposematisme er en forsvarsmekanisme man kan finne hos insekter, reptiler og amfibier. Dette blir brukt for å varsle og skremme vekk andre dyr gjennom ulike trekk man kan oppfatte gjennom sansene. Deres utseende sender med andre ord ut et varsel til rovdyr om at de oppholder seg i nærheten av et dyr som kan være giftig.

Vanligvis er det de mest fargesterke dyrene som har de giftigste og mest dødelige kjertlene. En annen måte forsvarsstrategien aposematisme presenterer seg på er gjennom lydemisjon. Et eksempel på dette er lyden klapperslangen lager.

Ordet aposematisme består av to ulike ord som kommer fra gresk; “apo” og “sema”. Førstnevnte betyr langt eller fra hverandre. Sistnevnte betyr signal. Av denne grunn er forsvarsstrategien aposematisme det motsatte av forsvarsteknikker som kamuflasje og tiltrekning hos enkelte arter.

Hvordan forsvarsstrategien aposematisme fungerer hos dyr

Aposematisme hos dyr er nesten alltid defensiv. Den advarer rovdyr om at de står ovenfor et farlig dyr. For at disse forsvarssignalene skal være effektive, bør det eksistere enn kjent kunnskap om dette hos rovdyret som sier at visuelle signaler eller visse lyder betyr vanligvis giftig bytte. Denne kunnskapen kan være knyttet til instinkter. Det vil si, dette blir arvet eller man velger å unngå disse basert på tidligere dårlige erfaringer.

Forsvarsstrategien aposematisme er svært effektiv. Dette fordi dyr som har disse karakteristikkene vil ikke trenge å utvikle en annen form for strategi eller reaksjon. Det vil være nok å kun vise eller lage varselssignalene. De trenger overhodet ikke å ta i bruk energi. Av denne grunn lever dyr med aposematisme fri for rovdyr. Det finnes riktignok noen unntak, da noen arter vil tilpasse seg de effektene som enkelte typer gift avgir. 

Noen dyr som ikke er giftige tilpasser sitt utseende slik at de likner på dyr som har aposematisme. Dette er kjent som mimikry og dette er en annen form for forsvarsmekanisme.

På denne måten lurer de rovdyrene til å tro at disse dyrene er farlige på grunn av deres sterke farge. Realiteten er at disse ikke er farlige i det hele tatt. Et godt eksempel på denne typen dyr er falsk koralslange. Disse slangene deler de samme fargene som de giftige slangene, men i en annen rekkefølge.

Forsvarsstrategien aposemetisme.

Aposematisme kan man også finne hos noen planter, selv om dette er et sjeldent fenomen. Noen planter er ganske så giftige, de smaker vondt eller de har torner. Disse sender ut en beskjed til dyrene om at disse ikke er spiselige.

Noen dyr med forsvarsstrategien aposematisme

De mest kjente og vanlige artene med aposematisme er veps og bier. Disse har et mønster som består av klare gule og svarte ringer. Disse gir beskjed til alle dyr om at de har en giftig brodd. Denne vil de ikke nøle med å ta i bruk hvis de føler seg truet eller hvis deres bikube blir angrepet.

Larver tar også i bruk farger for ikke å bli spist av rovdyr. Av denne grunn, finnes det et stort utvalg av farger og former på alle de ulike typene larver som finnes. Dette gjør de for å gi beskjed om at de har gift. Denne giften samler de opp i kroppen etter at de har spist planter med giftige substanser eller som smaker vondt.

Forsvarsstrategi hos larve.

Pilgiftfrosker (Dendrobatidae) er et annet eksempel på dyr som har aposematisme. Disse gir ut signaler på at de er giftige gjennom sine klare og svært slående farger. Disse froskene samler opp svært giftige substanser i huden sin. Disse froskene har sitt habitat i hele Sentral-Amerika og Sør-Amerika.

Bilde av pilgiftfrosk.

Koralslanger er et annet eksempel på dyr med aposematisme. Dette er en gruppe med slanger som har ringer med sterke farger. Disse er ekstremt giftige. Den mest kjente av disse slangene er de som har ringer i følgende rekkefølge: rød, svart, hvit. Disse slangene bor i tropiske områder. På det amerikanske kontinent kjenner man til 73 ulike arter og i Europa kjenner man til 16 arter.

Giftig koralslange.

Bredstripet drakefisk (Pterois antennata) er et annet dyr med aposematisme. Denne fisken lever i Det indiske hav og Stillehavet. Disse fiskene skiller seg ut med deres klare røde og hvite striper. De har i tillegg et snodig og truende utseende.

Bredstripet drakefisk.

Broddene som stikker opp fra ryggmargen til disse fiskene har giftige kjertler. Disse inneholder en svært sterk gift som er i stand til å påvirke store pattedyr i alvorlig grad.

Mappes, J.; Marples, N. &  J. Endler (2005). “The complex business of survival by aposematism”. Trends in Ecology & Evolution, Vol. 20, N° 11: 598-603.