Lithoredo abatanica: Bløtdyret som kan endre elveløpet

Et amerikansk biologisk forskerteam oppdaget en ny art bløtdyr - nært knyttet til skipsorm - som borer seg i steinene på bunnen av Abatan-elven på den filippinske øya Bohol. Hvordan fungerer dens tarmmekanisme egentlig? Hvordan kan den få i seg næringsstoffer fra steinene?

Skrevet og verifisert av biokjemi Luz Eduviges Thomas-Romero.

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Lithoredo abatanica er et merkelig ferskvannsbløtdyr med et veldig spesielt kosthold. Det er helt unikt, og forskerne har observert at dette dyret spiser kalkstein og utskiller det som saltstein.

L. abatanica regnes som et medlem av skipsormfamilien. Inntil nå har eksperter alltid beskrevet skipsorm som “treetere”.

Skipsorm har blitt beskrevet i litteraturen siden det 4. århundre f.Kr. og er kjent som sjømannens “plage”. Selv nå kan de forårsake store mengder med skader på båter og kaier på grunn av deres vane med å bore seg i tre.

Lithoredo abatanica spiser kalkstein i stedet for tre

I motsetning til andre skipsormer, lever L. abatanica i ferskvann. Deres tilstedeværelse i bunnen av kalkstein i Abatan-elven i Filippinene har blitt rapportert de siste årene.

Det faktum at det borer seg inn i kalkstein i stedet for tre lar oss skille denne skipsormarten fra slektningene. Etter å ha spist steinen, som akkumuleres i tarmene, maler de den opp og skiller den ut senere som finkornet sand.

Karakteristikkene til denne “steinormen” er så unike at eksperter ikke bare måtte klassifisere den som en ny art, men som en ny slekt i Teredinidae-familien.

Lithoredo abatanicas teknikk for å bore seg i stein ved å spise den er en overraskende mekanisme, unik i dyrelivet så langt.

Skipsorm, et villedende navn

Til tross for navnet deres, er ikke skipsorm ormer. De er bløtdyr, en type muslinger som tilhører familien Teredinidae, en gruppe som også inkluderer forskjellig typer muslinger. Disse skapningene har et veldig lite skall i den ene enden av sin lange, ormelignede kropp.

Skallet på denne muslingen gir ingen beskyttelse for den langstrakte kroppen. I stedet har det lille paret med skjell utviklet seg slik at de kan bruke det som et verktøy, som de bruker for å raspe bort overflaten av steinen.

Dette graveverktøyet er tilpasset oppgaven med å bore i kalkstein, og det består av dusinvis av bittesmå tenner. De bruker disse tennene til å begynne prosessen med å knuse kalksteinbitene og gjøre dem klare til å spises.

Å spise i godt selskap

1. L. abatanica er i slekt med en annen teredinid, Kuphus polythalamius. Disse store skapningene, som måler rundt 150 centimeter i lengde, lever i gjørma. Forskere fant dem på en dybde på rundt 3 meter, utenfor kysten av Filippinene.

2. K. polythalamius bor i et ganske ubehagelig miljø. Gjørma er rik på organisk materiale og avgir store mengder hydrogensulfid, en gass som stammer fra svovel.

Fôringsteknikken til K. polythalamius består av å bruke gode bakterier – endosymbioter – som lever i gjellene, for å skaffe næringsstoffer. Disse bakteriene oksyderer svovel og produserer forbindelser som ormen kan spise.

Hva er poenget med å spise kalkstein?

Forskere tror ikke at disse ormene får ernæring fra steinen selv. I stedet spekulerer eksperter at disse bløtdyrene kan få næringsstoffer fra et symbiotisk forhold til noen typer bakterier.

Det kan være at de unike bakteriene som lever i gjellene eller i sifonene som de skiller ut sandsteinen gjennom, gir dem metabolske produkter, som ormen da kan bruke.

Eksperter påpeker også at steinpartiklene i tarmen kan hjelpe dem med å male opp mat som krill, i likhet med måten fuglens krås fungerer på.

Lithoredo abatanica, ingeniører i elvesystemet

Den gravende vanen til L. abatanica kan spille en viktig rolle i utformingen av elveøkosystemet og skape nye habitater. Når det gjelder skipsorm, så er labyrinten av tunneler som er gravd av disse skapningene kjent for å gi tilflukt til fisk og mange vannlevende virvelløse dyr.

Slik sett er den økologiske virkningen av L. abatanica i samsvar med andre teredinider. Det er to faktorer som bekrefter dette:

• Betydelig berggrunnskolonisering: Eksperter fant flere virvelløse grupper som bodde i det komplekse nettverket av huler.
• Den høye fragmenteringen av dette kalsittmaterialet strødd over bunnen av Abatan-elven.

Dermed øker tilstedeværelsen av L. abatanica habitatkompleksiteten til en rekke forskjellige arter og endrer sannsynligvis løpet til Abatan-elven.

Naturens hemmeligheter

Det er fortsatt mange mysterier når det gjelder fysiologien til denne nye gruppe av teredinider. For det første kan det å studere deres økologiske vaner fortelle oss mye om hvordan andre organismer i deres miljø er avhengige av tunnelene de lager.

Fordi disse steinene hullene kan forbli bevart i flere millioner år, kan deres betydning være enorm. Å forstå disse moderne ingeniørene kan også kaste lys over utviklingen av elveøkosystemet.

Til slutt, å oppdage om L. abatanica er verten for en spesiell steinfordøyende mikrobiotika kan ha mange bioteknologiske bruksområder. Denne kunnskapen kan utgjøre en ny kilde til produkter som fremmer økonomisk utvikling.